Fastrenteandelen av utlån fra bankene og de statlige låneinstituttene til lønnstakere økte fra utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal i år, viser tall over rentebinding, som Statistisk sentralbyrå legger frem idag.
Andelen fastrentelån av totale utlån fra finansforetakene til lønnstakere økte fra 6 til 6,2 prosent ved utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal 2011.
Dermed økte fastrenteandelen for lønnstakersektoren for første gang på to år.
I 3. kvartal 2009 og 2010 var andelen henholdsvis 7,4 og 6,7 prosent.
- Det har vært mye fokus på fastrente i år. Så det kan være at voksenopplæringen har fungert, sier porteføljeforvalter for renter Gunnar J. Torgersen i Holberg Fondene til DN.no.
- Bankene er i rentehevingsmodus
Nå ligger beste fastrentelån med fem års bindingstid på 4,2 prosent effektiv rente. Vil du binde i ti år er renten 4,6 prosent effektiv rente. Beste flytende rente ligger for tiden på 3,5 prosent effektiv rente.
- Når fastrentene nærmer seg den flytende, tenderer folk til å være tilbøyelige til å binde. Dette har historisk sett vist seg å være en trigger. Vanligvis har det vært dyrt å gå fra flytende til fast, men nå har du ikke fått ikke det samme fastrentepåslaget som tidligere, fordi fastrentene har falt, påpeker Torgersen.
Forvalteren forventer fortstat dyrere flytende rente.
- Vi tror det er et tegn i tiden at bankene er i rentehevingsmodus uavhengig av hva Norges Bank gjør.
Flere analytikermiljøer tror Norges Bank kommer til å sette ned renten allerede ved neste rentemøte i desember.
- Men bankene kommer til å velte sine økte kostnader over på fremover kundene, så de som har flytende rente kan forvente å få flere brev fra banken sin fremover, sier Torgersen.
- 20-30 prosent burde bundet
Fundingskostnadene for finansbransjen har steget i kjølvannet av den økonomiske uroen. Det betyr at det har blitt dyrere for bankene å låne penger. Dermed har det også blitt dyrere for kunder å låne i banken uten at Norges Bank har gjort noe.
Årsakene til at Norges Bank kan bli tvunget til en ny runde med kutt er blant annet at Norges økonomi bedrer seg tregere enn forventet, slik at det fortsatt er behov for rentestimulans. I tillegg er den økonomiske situasjonen internasjonalt så miserabel at Norge ville blitt ganske alene om høyere renter. En særnorsk renteoppgang vil i sin tur føre til en sterkere kronekurs, som gjør norske varer og tjenester dyrere. Noe som vil ramme norsk eksportindustri.
- Ingen vet hva Norges Bank gjør. Det kan godt være de skal kutte et prosentpoeng fremover. Alt annet likt – hvis Norges Bank holder styringsrenten på dagens nivå, tror vi den flytende lånerenten i bankene skal stige fremover, sier Torgersen.
DN.no/kalkulator:
Regn ut hva en renteendring betyr for deg før og etter skatt
Selv om flere bandt renten sist kvartal, mener Torgersen at den generelle andelen husholdninger som har bundet renten fortsatt er «ekstremt lav» .
- Ser man kynisk på det, har det aldri noen gang vært gunstig å binde. Men flere burde bundet renten, ikke for å tjene på det, men av forsikringshensyn. Vi skiller oss klart ut sammen med Spania, ved at så få binder.
- Hvor stor andel burde hatt fastrente i Norge?
- Vanskelig å si. Men 20-30 prosent burde det kanskje vært ut fra forsikringshensyn. Vi må ta høyde for at verden kommer på rett spor igjen slik at renten skal opp. Med så lave fastrenter begynner å bli begrenset hvor mye du kan dumme deg ut, sier Torgersen.
Andelen fastrentelån i de statlige låneinstituttene økte fra 18,5 til 20 prosent ved utgangen av 2. kvartal til utgangen av 3. kvartal.
Andelen var dermed på sitt høyeste nivå siden 3. kvartal i fjor.
Mens fastrenteandelen av bankenes utlån til lønnstakere har holdt seg relativt stabil det siste året, på 5,7 prosent, har den tilsvarende andelen i kredittforetakene falt med 0,6 prosentpoeng, til 4,4 prosent.
Les også:
Slik får du låne mer
Slik pruter du på boliglånsrenten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.