I første dag i retten i saken mellom Forbrukerrådet og DNB var Forbrukerrådets advokat Steinar Mageli kritisk til at DNB har tviholdt på de samme argumentene i år etter år. Saken handler om hvorvidt fondene DNB Norge og Avanse Norge tok seg for godt betalt av kundene.

– De har de samme argumentene nå som de hadde da Finanstilsynet kritiserte dem for at fondet DNB Norge hadde for lav aktiv andel i 2015. Og de har hatt de samme argumentene det siste året når vi i tre rettsinstanser har vunnet frem med at saken skulle føres som gruppesøksmål, sier Mageli.

Og legger til:

– Argumentene vant ikke frem hos Finanstilsynet, og de vant ikke frem i noen av rettsinstansene. Vi har brukt store ressurser – i form av tid og penger – på denne saken det siste året. Det har vært en tornefull vei å gå, sier Mageli.

«Betyr ikke at vi er enig»

Da Finanstilsynet kom med sterk kritikk og påla DNB å kutte honorarer og øke den aktive forvaltningen i aksjefondet DNB Norge i 2015, valgte DNB å etterkomme dette.

Det fikk Forbrukerrådet til å hyre inn NHHs Petter Bjerksund og Trond Døskeland for å regne på hvor mye fondskundene hadde betalt for mye i perioden hvor fondets forvaltning lå tett opp til hovedindeksen på Oslo Børs.

– På bakgrunn av disse utregningene er kravet vårt 690 millioner kroner, sa Mageli i innledningsforedraget i Oslo tingrett mandag.

Administrerende direktør Torkild Varran i DNB Asset Management sier at selv om DNB kuttet honorarer og økte den aktive andelen i fondet DNB Norge i 2015, betyr ikke det at de var enige med Finanstilsynet i kritikken.

– Finanstilsynet vurderte fondet i 2007. Det kom ingen pålegg den gangen. Det hadde et stedlig tilsyn i 2011 – nettopp i den perioden Forbrukerrådet har tatt med i sitt søksmål. Da sa tilsynet at det ikke fant noen indikasjoner på at andelseierne ikke ble ivaretatt på best mulig måte. Vi har forvaltet dette fondet tilnærmet likt fra 1998 til vi endret den aktive andelen i 2015. Det er ingen som mente dette var et skapindeksfond da resultatene var gode. Fondet har både gitt meravkastning og dårligere avkastning til kundene, men det er i alle fall ikke et indeksfond. Da ville resultatet vært likt indeks i hele perioden fra 1998. Det har det ikke vært, sa Varran i en pause i retten.

Torkild Varran (til venstre), administrerende direktør for DNB Kapital- forvaltning og Odd Einar Lillebostad, porteføljeforvalter i DNB, følger med på rettssaken. Randi Flesland, direktør for Forbrukerrådet, sitter med ryggen til.
Torkild Varran (til venstre), administrerende direktør for DNB Kapital- forvaltning og Odd Einar Lillebostad, porteføljeforvalter i DNB, følger med på rettssaken. Randi Flesland, direktør for Forbrukerrådet, sitter med ryggen til. (Foto: Fartein Rudjord)

Betydning for bruk av fond som pensjonssparing

Rettssaken omfatter rundt 180.000 kunder i de tre DNB-fondene. Kun 79 fondseiere har valgt å melde seg ut av søksmålet, ifølge dommer Ingebjørg Tønnesen i Oslo tingrett.

Ifølge Mageli er det ikke den enkelte fondskundes tap som er viktige i søksmålet Forbrukerrådet har anlagt.

– Den enkelte har kanskje tapt rundt 4000 kroner i løpet av en femårsperiode på at fondet tok seg betalt som om det var et aktivt forvaltet fond, mens det i realiteten var passivt forvaltet. Det er ikke bare denne summen som er viktig, men sparing i verdipapirfond er vår tids pensjonssparing. Rammene for slik sparing har stor påvirkning for folks fremtidige pensjon. Da er det viktig at mangelfull utføring av finansielle tjenester faktisk får konsekvenser, sa Mageli.

Valgte periode med størst tap

Forbrukerrådet har valgt ut perioden 2010 til 2014 som grunnlag for rettssaken. I store deler av denne perioden leverte fondet DNB Norge dårligere avkastning enn referanseindeksen på Oslo Børs – hvis man tar hensyn til kostnadene.

– DNB har forsøkt å si at vi har valgt feil periode. Men vi har valgt perioden fordi det sammenfaller med når Finanstilsynet så på fondet, og at indeksfond først kom på banen i 2010, så vi kunne bruke det til sammenligning. Det er ikke sånn at vi har valgt denne perioden, fordi det er da fondet gikk dårligst, sier Mageli.

I DNBs sluttinnlegg som ble sendt til retten i forkant av rettssaken mener tvert imot DNB at Forbrukerrådet nettopp har valgt denne perioden fordi det var den femårsperioden som ga dårligst meravkastning for kundene.

«Ved utløpet av 2014 var situasjonen den at DNBs forvaltning hadde gitt andelseierne i DNB Norge meravkastning etter kostnader i den siste tiårsperioden fra 2005 til 2014, og i fire av seks femårsperioder fra 2005 til 2014. Den perioden som søksmålet gjelder (2010 til 2014), er den femårsperioden med dårligst meravkastning. Den er i tillegg den eneste femårsperioden mellom 2005 og 2014 hvor avkastningen før kostnader er tilnærmet lik den referanseindeksen som fondene måles mot», skriver DNB i sluttinnlegget.

Først onsdag vil DNBs advokat Helge Lundestad starte sitt innledningsforedrag. I slutten av uken og neste uke vil vitner som NHHs Petter Bjerksund og Trond Døskeland og tidligere statssekretær i Finansdepartementet Jon Gunnar Pedersen komme inn i rettssalen.(Vilkår)

Denne ladbare suven skal doble salget i Norge
I mars kommer en ladbar versjon av Range Rover Sport som skal doble salget av modellen i Norge.
00:51
Publisert: