Saken er oppdatert med DNBs kommentarer.
Forbrukerrådet håper de etter to dager i Oslo tingrett denne uken får medhold for å føre norgeshistoriens største gruppesøksmål på vegne av 180.000 fondskunder i DNB.
DNB-kunder som i perioden 2010 til 2015 eide aksjefondet DNB Norge, Postbanken Norge eller Avanse Norge i kortere eller lengre perioder er automatisk med i rettssaken som Forbrukerrådets administrerende direktør Randi Flesland har anlagt mot storbanken DNB.
«Skreddersydd» for gruppesøksmål
Forbrukerrådet mener kundene har betalt nær 700 millioner kroner for mye i gebyr, fordi fondene som ble solgt som aktivt forvaltede fond i realiteten var indeksfond (se faktaboks).
– Vi mener at 180.000 kunder hos DNB har betalt for en tjeneste de ikke har fått og vil gå til gruppesøksmål for disse kundene. Oslo tingrett skal nå ta stilling til om søksmålet er egnet som gruppesøksmål, sier Flesland i en kommentar.
Flesland mener denne saken er som «skreddersydd» for gruppesøksmål.
– Kundene har kjøpt det samme produktet, med de samme gebyrene. DNB påstår at det er store forskjeller mellom kundene, men det er det ikke, sier Flesland.
Tenker på pensjonsparerne
Flesland sier de har valgt å kjøre denne saken, fordi den er prinsipielt viktig for alle norske fondssparere, ikke bare for DNBs kunder.
– En ting er at vi vil DNB-kundene skal få pengene sine tilbake. En annen ting er at dette er en viktig sak for fremtidens pensjonister. Veldig mange har nå innskuddspensjon. Vi er opptatt av at de ikke skal betale for mye i gebyr. Dette tar vi et oppgjør med i denne saken, sier Flesland.
DNB har tidligere sagt at de har fått svært få henvendelser fra kunder i de omstridte aksjefondene.
– Vi har bedt kundene forholde seg i ro, så det er positivt at DNB ikke har hørt mye fra dem, sier Flesland.
Vil løse saken på annen måte
DNB mener at vilkårene for gruppesøksmål ikke er oppfylt. Det er for store forskjeller mellom de enkelte andelseierne.
– De har gjort investeringene sine på bakgrunn av ulike prospekter. Det er for eksempel betydelige forskjeller mellom det prospektet som Finanstilsynet vurderte i 2015 og det prospektet som gjaldt i 2010, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Nyheim i DNB.
Nyheim sier kundene også har fått forskjellige økonomiske resultater.
– De fleste har hatt god avkastning, men noen har dessverre hatt negativ avkastning. En rekke andelseiere har fått meravkastning i perioden, sier Nyheim.
Fikk ikke svar
DNB ville heller løse saken med å ta ut et utvalg pilotsøksmål, istedenfor gruppesøksmål.
– Det er fordi vi mener dette er en bedre prosessform. Det er altså ikke sånn at hver enkelt kunde må gå til sak for å få prøvd spørsmålene i saken. Vi inviterte Forbrukerrådet til samtale for å bli enige om hvordan vi sammen kunne legge til rette for det, men Forbrukerrådet svarte ikke på brevet vårt, sier Nyheim.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.