Sprikene i formue øker mer enn ulikhetene i inntekt, og finansformue drar ekstra, viser en ny analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

De ti prosentene med størst formue har rykket fra andre over årene frem til 2016. I det store gjennomsnittsbildet har 68-generasjonen født rundt 1950 hatt bedre formuesutvikling enn andre, ifølge analysen.

Betydelig

Folk født på 50-tallet ser altså ut til å ha vært spesielt heldige – eller dyktige. Ifølge forskerne i SSB har disse hatt betydelig større økning i gjennomsnittlig formue enn fødselskohorter fra midten av 1960-, 1970- og 1980-tallet.

Folk født på 60 og 70-tallet hadde riktignok relativt høye gjennomsnittsformuer i 30–40 årsalderen. Men senere i livsløpet har de sakket akterut sammenlignet med dem som er født på 1940- og 1950 tallet.

Økt innvandring de siste 20 årene kan ifølge SSB ikke forklare ulik utvikling.

Boligformuer

Formue i form av bolig er dominerende for folk flest – og står nå for 71 prosent av total bruttoformue, mot 60 prosent i 1995.

Å eie bolig kan dermed ha bidratt til å redusere formuesforskjeller i Norge. Ulikhet i boligformue falt noe i årene mellom 2000 og 2009, men har siden økt noe.

Middelaldrende og eldre har ikke spesielt overraskende mest boligformue.

Finanskapital og næringseiendom

Samtidig finner SSB i undersøkelsen at finanskapital og næringseiendom har bidratt mer enn bolig til økende formuesulikhet i befolkningen over undersøkelsesperioden frem til 2016.

«Forklaringen er at aksjer og andre verdipapir er blitt mer konsentrert i toppen av formuesfordelingen», skriver SSB-forskerne.

Her laget tre menn en allianse høsten 2008
Bli med på historisk sightseeing på Wall Street
01:54 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.