- Mange er ikke klar over hvor store forskjeller det faktisk er mellom lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende når det gjelder velferdsgoder. Når de får fakta presentert, er det mange som rett og slett nekter å tro det, sier Agnes Bergo, siviløkonom, økonomisk rådgiver i Pengedoktoren og forfatter av boken "Gründer" som kommer ut senere denne uken.
Hun mener de mest graverende forskjellene gjelder rett til ytelser ved arbeidsledighet, sykepenger og rett til å kjøpe tjenestepensjon.
Noen ansetter seg selv
- Dette gjør at noen gründere velger å la seg ansette i egne aksjeselskaper. Da blir de lønnsmottakere, og får noen av de samme rettighetene som andre lønnsmottakere. Det må imidlertid være minst to ansatte for at selskapet skal få anledning til å tegne vanlig tjenestepensjon, legger hun til.
Her er de viktigste forskjellene i rettigheter mellom en gründer og lønnsmottaker:
1. Arbeidsledighet
En lønnsmottaker som blir arbeidsledig, har rett på dagpenger. De beregnes som 62,5 prosent av lønn opp til seks ganger grunnbeløpet. Forutsetningene for å få dagpenger er at arbeidstiden er nedsatt med mer enn 50 prosent, og at lønnsmottakeren oppfyller visse krav til minimumsinntekt.
Selvstendig næringsdrivende har derimot aldri rett til dagpenger ved arbeidsledighet, selv om de oppfyller samme krav som lønnsmottakeren. Dog kan det gjøres unntak for næringsdrivende over 64 år.
2. Sykepenger
En lønnsmottaker som blir syk, har rett til full lønn fra første sykedag dersom han har arbeidet i bedriften i minimum fire uker. Etter 16 dager får bedriften refundert lønn opp til seks ganger grunnbeløpet fra folketrygden. Mange har ved tariffavtaler avtalt at bedriften dekker et eventuelt mellomlegg mellom lønn og refusjonen fra folketrygden, slik at alle får full lønn ved sykdom, uansett hvor mye de tjener.
Selvstendig næringsdrivende som blir syke, får kun 65 prosent av ”lønnen” refundert fra folketrygden. ”Lønn” er i dette tilfellet definert som netto næringsinntekt fra fjoråret, eventuelt av gjennomsnittlig netto næringsinntekt de tre siste årene. De første 16 sykedagene får de ingenting.
3. Fødselspenger
En lønnsmottaker får full lønn i 44 uker eller 80 prosent lønn i 54 uker i forbindelse med barnefødsel. Refusjonen fra folketrygden er begrenset til seks ganger grunnbeløpet, men også her fins det mange tariffavtaler som sikrer full lønn i hele perioden.
Selvstendig næringsdrivende har også rett til fødselspenger, men beløpet blir vesentlig lavere. Uten ekstra forsikringer får en selvstendig næringsdrivende aldri full lønn i permisjonstiden, uansett hvor lite hun tjener. Fødselspengene skal i utgangspunktet beregnes som 65 prosent av netto næringsinntekt for fjoråret, eller av gjennomsnittlig skattbar inntekt for de tre siste årene.
4. Yrkesskade
Selvstendig næringsdrivende har ingen plikt – men rett – til å tegne yrkesskadeforsikring. Statistikken viser at ytterst få selvstendig næringsdrivende har slik forsikring. Da har de heller ingen rettigheter i forhold til reglene om yrkesskade eller yrkessykdom.
Alle aksjeselskap er derimot lovmessig forpliktet til å tegne en yrkesskadeforsikring. En lønnsmottaker som blir påført en skade mens han er i arbeid, på arbeidsplassen, i arbeidstiden, kan bli tilkjent yrkesskadeerstatning.
5. Tjenestepensjon
Vanlig innskuddsordning og ytelsespensjon er forbudt ved lov for selvstendig næringsdrivende og aksjeselskaper der eier er eneste ansatt. Små virksomheter blir i stedet avspist med en minimumsløsning, der det kan avsettes opptil fire prosent av den lønnen eller den delen av netto næringsinntekt som ligger mellom én og 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
6. Minstefradrag
Alle lønnsmottakere får automatisk et minstefradrag når skatten blir beregnet. Fradraget, som i 2007 er på hele 63 800 kroner, gis kun til lønnsmottakere og pensjonister.
Selvstendig næringsdrivende har ikke krav på minstefradrag, med unntak av dagmammaer som passer andres barn i eget hjem.
7. Gratis utdannelse
Lønnsmottakere kan få en fulltids utdannelse i inntil fire semester betalt av arbeidsgiver, uten å bli skattlagt for fordelen og uten noen beløpsgrense. En lønnsmottaker kan også få gratis utdannelse i forbindelse med opphør av arbeidsforhold (sluttpakke), men da er beløpet begrenset til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (ca 100 000 kroner).
Selvstendig næringsdrivende har imidlertid ingen rett til å trekke fra egen utdannelse i næringsregnskapet.
8. Velferdstiltak
En lønnsmottaker kan skattefritt ta imot naturalytelser av mindre økonomisk verdi, som for eksempel forebyggende bedriftshelsetjeneste, billetter til teater og fotballkamper, støtte til bedriftsidrettslag og sangkor, røykeavvenningskurs og samlivskurs.
En selvstendig næringsdrivende får ikke trekke slike utgifter fra i næringsregnskapet.
9. Omsorgspenger
En lønnsmottaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til full lønn i ti dager per år dersom barnet er sykt. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren må være borte fra arbeidet fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk. Hvis lønnsmottakeren har mer enn to barn, økes antall dager til 15. Aleneforeldre har doble kvoter.
Selvstendig næringsdrivende får imidlertid ingen refusjon fra folketrygden ved barn eller barnepassers sykdom.
10. Permittering
Hvis lønnsmottakeren helt eller delvis er løst fra sin arbeidsplikt på grunn av innskrenkning i driften eller arbeidsstans, har han rett til full lønn i arbeidsgiverperioden, deretter dagpenger for folketrygden.
En selvstendig næringsdrivende har som sagt ingen rett til ytelser ved arbeidsinnskrenkning.
11. Lønnsgaranti ved konkurs
Lønnsmottakere som ikke får utbetalt den lønnen eller feriepengene de har krav på fordi arbeidsgiveren har gått konkurs, vil få erstatning fra Lønnsgarantiordningen. Lønn og feriepenger inntil tre ganger grunnbeløpet i folketrygden vil bli dekket der.
Selvstendig næringsdrivende har ingen rett til ytelser fra Lønnsgarantiordningen.
Les også: Slik lykkes du som gründer(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.