31. august starter Skatteetaten utsending av over 1,9 millioner brev til alle landets boligeiere, og alle boligeiere må sende inn opplysninger om boligen sin.

Opplysningene må sendes innen 15. oktober dersom den nye likningsverdien skal tas hensyn til ved beregning av skattetrekket for 2011.

- Formålet med endringen er å skape bedre sammenheng mellom boligeiendommers likningsverdi og omsetningsverdi. Dette fører til en mer rettferdig formuesverdsetting av boliger, sier skattedirektør Svein Kristensen.

Ligningsverdiene øker i gjennomsnitt fra 20 prosent til 25 prosent av markedsverdien for boligen en bor i.

Imidlertid har bunnfradraget i formuesskatten også blitt økt vesentlig. En enslig må nå ha en skattemessig formue etter fradrag for gjeld som overstiger 700 000 kroner før han/hun begynner å betale formuesskatt, ifølge Finansdepartementet.

Boligens areal
Boligeiere må rapportere inn opplysninger om boligareal, byggeår og boligtype. Opplysningene vil danne grunnlag for boligens nye likningsverdi. De nye reglene omfatter alle boligeiendommer, med unntak av fritidsboliger, våningshus, boliger i utlandet og på Svalbard.

- Vi trenger areal av boligens primære rom, det vil si P-ROM. De fleste finner disse opplysningene i salgsoppgaver og taksdokumenter, men noen må kanskje frem med målebåndet, sier Kristensen.

P-ROM er alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen, f.eks. kjøkken, stue, bad og soverom.

– Medieoppslag har i dag gitt inntrykk av at det nye verdsettingssystemet for boliger innebærer et "skattesjokk". Det er feil, sier Finansminister Sigbjørn Johnsen.

Dette blir konsekvensen for boligeierne:

Den nye likningsverdien vil ikke ha innvirkning på inntektsskatten, kun formuesskatten.

Selv om de nye reglene fører til at gjennomsnittlig likningsverdi - og det totale formuesskattegrunnlaget - øker, vil økningen av bunnfradraget ved beregning av skattepliktig formue medføre at de aller fleste får uendret eller lavere formuesskatt, ifølge Skatteetaten.

Beregninger fra Finansdepartementet viser at cirka 120 000 færre vil betale formuesskatt. Om lag 615 000 får lettelser, mens kun 155 000 får økt skatt.

De som får en lettelse på mer enn 6 000 kroner, har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 300 000 kroner. De som anslås å få økt skatten med mer enn 15 000, har en gjennomsnittsinntekt på tre millioner kroner, skriver Skatteetaten i en melding.

- Yngre personer betaler ofte ikke formuesskatt fordi de er i etableringsfasen og har gjeld. I tillegg vil pensjonister og enkelte enslige forsørgere med lav inntekt få lavere skatt gjennom endringer i skattebegrensningsregelen, forteller Kristensen.

Les også: Slik blir den nye boligskatten

- De fleste får lavere boligskatt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.