Finanstilsynet varslet i dag at de kommer til å gå inn for ytterligere innstramninger i bankens retningslinjer for boliglån.
Les saken: Foreslår nytt krav til boligkjøpere: 15 prosent egenkapital
Blant annet mener tilsynet at bankene bør heve kravet til egenkapital fra 10 til 15 prosent av boligens verdi. Nye boliglån bør heller ikke gis med avdragsfrihet for lån på mer enn 70 prosent av boligens verdi, foreslår tilsynet.
Les også: Betaler "mer" for bolig enn i 1987
Hensikten er å sette en brems på den tilsynelatende endeløse bratte stigningen i boligprisene.
Men tiltakene vil neppe få den den ønskede effekten, tror administrerende direktør i Boligeiernes Landsforbund, Peter Batta.
- Jeg synes ikke det er så revolusjonerende at man øker kravet til egenkapital til 15 prosent. Dette tiltaket alene vil ikke gi noen løsning på problemet. På 70-tallet var det helt vanlig at bankene krevde 20 prosent egenkapital. Problemet er at bankene siden har fått lov til å bli altfor slepphendte med å dele ut lån, sier Batta.
A-lag og B-lag
Han mener Norge har fått et a- og b-lag i boligmarkedet, der de som eier bolig selv er a-laget og de som ikke har råd til å kjøpe selv, men må leie, er b-laget. Aller svakest stilt er innvandrere som ofte heller ikke har foreldre inne i boligmarkedet - og som dermed kan hjelpe nye generasjoner over terskelen.
Denne sosiale kløften vil ikke bli mindre med nye krav til høyere egenkapitalgrad, snarere tvert om, mener Batta.
- Hvis denne utviklingen fortsetter sånn som nå, blir noen fattigere og fattigere, men andre blir rikere og rikere.
Batta har hatt god anledning til å følge med på bankenes utlånspraksis over lang tid. Fra slutten av 70-tallet til midt på 80-tallet jobbet han i fagforeningen Norske Bankfunksjonærers Forbund (nå Finansforbundet). Gjennom sin posisjon som leder for Huseiernes Landsforbund har han vært vitne til to tiår med nærmest sammenhengende oppgang i boligprisene.
Savner Gerhardsen-politikken
- Erf#229en er at markedsmekanismene alene ikke klarer å regulere boligprisene. Det vi trenger er en ny boligpolitikk ala den vi hadde i etterkrigstiden. Der kan du gjerne si at jeg er litt Gerhardsen, sier Batta.
Han viser til perioden fra krigens slutt til 70-tallet der myndighetene tok ansvar for en storstilt boligutbygging i kombinasjon med andre ordninger - der målet var at alle skulle få mulighet til å eie sin egen bolig.
DN.no/kalkulator:
Slik blir din økonomi de neste tre årene
Regn ut hva en renteendring betyr for deg før og etter skatt
Etter at boligmarkedet ble sluppet fri, har mangelen på boliger blitt større og større - det er der hovedårsaken til den voldsomme boligprisutviklingen ligger, mener Batta.
- Boligprisene stiger kun fordi det er flere kjøpere enn boliger - der den ene er villig til å by over den andre. Derfor må det enkelt og greit bygges flere boliger. Det er bedre at det i en periode bygges litt for mye, enn litt for lite. Det ville stanset prisøkningen, sier Batta.
Økt boligbygging kan blant annet stimuleres gjennom at kommunene tilbyr utbyggerne billige tomter, til visse betingelser - for eksempel krav til standard og hvem som kan kjøpe. Samtidig bør Husbanken revitaliseres, mener Batta.
- Husbanken ble i sin tid stiftet for å være en sosial boligbank i Norge. Det bekymrer meg at bankens rolle er mer eller mindre borte. Det er dessuten rart, når man ser de klasseskillene som er i ferd med å dannes i det norske boligmarkedet mellom de som eier og de som må leie, påpeker Batta.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.