Justisdepartementet mener kredittkortselskapene ikke gjør noe ulovlig når kunder som har latt kredittkortet gå varmt får tilsendt tilsynelatende bittesmå regninger. Og loven må heller ikke endres, for å få slutt på praksisen, synes Justisdepartementet.
Den juridiske vurderingen er gjort på oppfordring fra Finansdepartementet, som ønsket å se på saken etter at DN.no skrev om fenomenet.
Hva synes du? Diskutér saken under artikkelen.
Det var i januar at DN.no fortalte om kredittkortselskapenes praksis ved utsendelse av regninger til kunder som bruker såkalt efaktura. Mange kunder fortalte da at de lot regningen gå til betaling i den tro at de da faktisk ble trukket det de skyldte, bare for å oppleve at gjelden bygget seg opp - mens rentene løp løpsk.
Les sakene: Pass deg for "snille" regninger og Vil ha bort liksomsnille regninger
Efaktura tillater at regningene blir sendt nettbanken din og automatisk lagt til betaling, ferdig utfylt med kidnummer, forfallsdato og beløp. Det eneste du trenger å gjøre er å trykke "godkjenn".
En luring
Men i motsetning til alle andre regninger du får via efaktura, fyller ikke kredittkortselskapene inn det beløpet du faktisk skylder. I stedet setter de inn minstebeløpet du må betale av det du skylder, som regel 300 kroner. Men den virkelige gjelden kan godt være 3.000 kroner, eller 30.000 for den saks skyld.
- Vi er tilfreds med at myndighetene ikke ser behov lovregulering, sier informasjonsdirektør i FNH Leif Osland, til DN.no.
Bankene mener nemlig at å fylle inn beløpet man faktisk skylder, kan få kundene til å tro at de må betale hele gjelden.
- Og poenget med kredittkort er jo nettopp at man skal kunne utsette betalingen, påpeker Osland.
Dessuten, minner Osland om, går det klart frem av vilkårene i efaktura-avtalen at kunden er pliktig til å kontrollere at alle regninger er riktige.
Oppfordrer til dialog
I stedet for lovregulering tar Finansdepartementet til orde for at finansnæringen og forbrukermyndighetene bør komme i dialog for å finne en løsning alle parter kan være fornøyd med.
I Forbrukerrådet er de nemlig ikke særlig begeistret dersom praksisen skulle fortsette akkurat som før.
- Vi hadde helst sett at også disse regningene ble lagt inn i nettbanken med det beløpet man faktisk skylder som automatisk forslag, slik tilfellet er med alle andre regninger, sier underdirektør Lasse Billington i Forbrukerrådet.
Nå som det er slått fast at praksisen er lovlig rent juridisk sett, håper Billington at bankene setter hensynet til kundene i første rekke.
- De bør sørge for at det helt tydelig går frem at det beløpet som legges inn til betaling ikke er det man faktisk skylder. Det bør ligge en generell melding om det i nettbanken, og stå klart og tydelig på selve regningen, sier Billington.
"Alle" blir påført ekstrajobb
Ifølge DnBNors egne tall, betaler hele 98 prosent av kundene hele kredittkortgjelden før rentene begynner å løpe. Med andre ord blir nesten alle kundene påført en ekstra arbeidsoppgave kunne ha sluppet. Det burde i følge Forbrukerrådet, være nok for bankene til å skjønne at om de vil kundenes beste så lar de hele beløpet være automatisk lagt til betaling.
- Så får heller de få som ikke vil betale hele kredittkortgjelden, gå inn å endre manuelt, sier Billington.
Signalene fra finansnæringen så langt tyder ikke på at de vil gå med på dette. Men de lover å prøve å komme frem til en løsning med Forbrukerrådet.
- Vi avventer eventuelle innspill fra Forbrukerrådet og tar gjerne en nærmere dialog om saken, sier informasjonsdirektør i FNH, Leif Osland.
Diskutér saken. Er det greit at kredittkortselskapene legger inn minstebeløp på regningene de sender ut i stedet for beløpet du faktisk skylder?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.