Tirsdag slo Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fast at en bestemmelse i tomtefestloven er i strid med vernet av eiendomsrett i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dommen innebærer at grunneierne ikke lenger vil være nødt til å forlenge tomtefestekontrakter på gamle vilkår.
Det hersker nå stor usikkerhet rundt hvilke konsekvenser dommen vil få for de anslagsvis 300.000 tomtefesteavtalene som finnes i Norge idag. Mange frykter at boligeiere kan bli nødt til å selge eiendommene som følge av en kraftig økning i den årlige festeavgiften.
Jusprofessor Kåre Lilleholt ved Universitetet i Oslo tror imidlertid ikke utfallet trenger å bli såpass dramatisk.
- Domstolen overlater på mange vis til den norske stat å finne en løsning som ikke strider mot vernet for eiendomsretten. Det er ikke sagt at en må avstå fra all regulering av dette, men at en i dette tilfellet hadde en gått for langt etter domsstolens oppfatning, sier Lilleholt DN.no
Ikke uventet
De seks grunneierne som har fått medhold i Strasbourg gikk til sak mot den norske stat i 2007. Dommen fra EMD var ikke uventet, ifølge Lilleholt.
- Det er i og for seg på det rene at løsningen som ble valgt innebærer en overføring av verdier fra en gruppe til en annen, sier jusprofessoren.
- Men det betyr ikke nødvendigvis at en går til den andre ytterlighet og sier at nå skal en overlate alt til markedsprisen og forhandlingene mellom partene. Det kan tenkes en mellomløsning her der en finner regler som innebærer at grunneieren nok ikke får full uttelling for markedsverdien fra eiendommen, men samtidig må pålegge hvertfall en del av festerne å betale mer enn de gjør idag, tilføyer han.
Ankemulighet
Regjeringen har nå mulighet til å anke dommen for å prøve å få den inn for EMDs storkammer, som er domsstolens aller høyeste organ.
- Det er en både juridisk og politisk vurdering. Det er ikke noe oppsiktsvekkende i å bringe det inn for storkammer, men det er en langvarig prosess og man må ville leve lenge med et uoppklart spørsmål. Det vil nok telle med i den politiske vurderingen. Den juridiske vurderingen er mer om de tror de har noe håp om å nå fram, sier Lilleholt.
Dersom dommen blir stående, understreker jussprofessoren at det blir opp til politikerne å avgjøre hvor langt en vil gå i å endre reglene.
- En vil naturligvis ikke ta noen sjanser på å bli dømt en gang til. Jeg kan tenke meg at en vil være litt forsiktig, men det er ingen grunn til å tro at dette vil føre til at alle nå vil måtte betale markedspris for disse leierettighetene sine, sier han.
Riktig grunnlag
Avokat Arild Ruus Simensen, som har tomtefeste som spesialområde, sier onsdag til Dagens Næringsliv at han mener dommen er avsagt på feil grunnlag. Simensen hevder det trolig er staten som ikke har opplyst godt nok i retten. Denne oppfatningen deler ikke Lilleholt.
- Det er ingen spesiell grunn til å tro at dommen er avsagt på feil grunnlag, sier Lilleholt.
Les mer: - Her må regjeringen gripe inn
- Kan bli mange hytter til salgs
- Strasbourg-dommen et sjokk for tomtefesteren (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.