Da den nye pensjonsreformen ble innført for to år siden var målet at staten skulle spare milliarder. Men nå roper eksperter varsko, skriver forskning.no.
Professor Nico Keilman ved Økonomisk insititutt ved Universitet i Oslo har sammen med Lisa Dahl Keller laget beregninger som viser hvor stor usikkerhet det er knyttet til de beregningene Statistisk sentralbyrå har gjort for Finansdepartementet.
- SSB tar ikke hensyn til sannsynlighetsfordelingen av hvor gamle de eldre kan bli, sier Keilman.
Usikkert
De offisielle beregningene konkluderer med at reformen skal gi innsp#229er på 50 milliarder kroner årlig med utbetalinger på 288 milliarder kroner i 2050. Keilmans beregninger konkluderer med at reformen kan gi svært usikre økonomiske effekter.
Om de eldre lever kortere enn SSB forventer, får man større besparelser enn beregnet. Men om de lever lengre enn modellen har tatt høyde for, blir besparelsene mindre. I det mest ekstreme kan det nye pensjonssystemet bli dyrere enn det forrige.
- Pensjonsutgiftene vil, med en sannsynlighet på 80 prosent, variere mellom 254 og 317 milliarder kroner i 2050. Det gir en usikkerhetsmargin på 63 milliarder kroner, sier han og legger til at den marginen faktisk er større enn den forventede innsp#229en.
Samtidig er det ifølge Keilmans beregninger 10 prosent sannsynlighet for at samfunnet ikke sparer mer enn 15 milliarder kroner i 2050.
Langt frem
Likevel vil Keilman vil ikke kritisere SSB og deres modeller.
- Vi har begynt å eksperimenterer med sannsynlighetsfordelinger av befolkningsprognoser, men det kan ta 20 til 30 år før de statiske byråene verden over aksepterer denne modellen.
For noen år siden var modellene til Keilman svært komplekse.
Men verden har gått fremover. Modellene er blitt mye enklere – og vi har nå fått kraftige nok datamaskiner til å håndtere dem, sier Keilman til forskningsnettstedet.
Kristin Myrmo er pensjonsøkonom i Sparebank 1 og er et av medlemmene i DN/DN.nos pensjonspanel. Hun mener det er interessant at noe tør å pirke i beregningene til SSB.
- Det alltid interessant at det kommer nye stemmer og nye innspill som kan gi oss bedre forståelse for de utfordringene Norge står overfor med en aldrende befolkning, sier hun til DN.no.
Andre svar
Forskningssjef Nils Martin Stølen i SSB medgir at Keilman har et vesentlig poeng med at det er en del usikkerhet om fremtidig forventet levealder. Men han understreker at det nye pensjonssystemet er utformet slik at det skal ta hensyn til denne usikkerheten.
- Vi forstår ikke helt hvorfor utslagene på pensjonsutgiftene i Keilmans beregninger blir så store som de blir. Vi får ikke de samme store utslagene i modellene våre, påpeker Nils Martin Stølen.
Les også: Kostnadsbomber i pensjonsvalg (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.