Prissjokket på dagligvarer fører nå til markante endringer i handlevanene. Supermarkeder som Meny og Spar svekkes sammenlignet med lavpriskjedene.
Meny har falt nærmere fem prosent i omsetning så langt i år, ifølge ferske tall fra analysebyrået NielsenIQ. Det har ført til at supermarkedkjeden har mistet over en prosent av markedsandelen, og i juni ble det nytt brutalt fall.
Med et samlet norsk dagligvaremarked på 222 milliarder kroner i 2022, kan selv en prosent endring bety to milliarder kroner på årsbasis.
Nå er det lavpriskjedene Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra som har den desidert høyeste veksten, ifølge de uoffisielle tallene.
– Når man handler til middag og frokost så er man bevisst på hvor mye ting koster til slutt og hvordan det går utover lommeboken, sier Kitty Stensrud.
DN treffer henne Meny Colosseum på Majorstuen i Oslo hvor hun handler inn til familien.
– Det er summen som teller til slutt, så jeg reagerer på at matprisene blir høyere.
Hun forteller at hun stort sett handler hos Kiwi eller Rema 1000, men tar turen innom Meny først når hun skal ha det «lille ekstra» i ferskvaredisken.
Den store vinneren
Den store vekstvinneren er Menys søsterkjede Kiwi. Lavpriskjeden har vokst over 12 prosent så langt i år og hadde en uvanlig god junimåned.
Kiwi har hatt en prisfrysstrategi som ser ut til å bidratt til å trekke kunder og øke markedsandelen. Men selv med prisfrys viste DNs handlekurv at Kiwi har økt prisene med ti prosent i løpet av det siste året.
– Kiwi kommenterer ikke uoffisielle Nielsen-tall, sier kommunikasjonsdirektør Kristine Arvin og legger til:
– Når det er sagt så er vi godt fornøyd med første halvår. Kiwi har vært «prispresseren» og investert masse i å holde prisene så lave som mulig.
Både Meny og Kiwi er en del av landets største dagligvarekonsern Norgesgruppen som også eier Joker og Spar.
Nå tyder det på at deler av handlekurven flyttes fra supermarkeder til lavprisbutikker.
Meny-sjef Vegard Kjus ønsker heller ikke å kommentere de uoffisielle tallene fra Nielsen eller hvordan prisøkningene påvirker handlekurven hos supermarkedene, men skriver i stedet til DN:
– Vi har kundevekst, men kundene kjøper litt mindre. Tallene kan forklares med at Meny var vekstvinner under pandemien, samt at våre kunder er mer på farta nå og kjøper litt mindre over nett. Vi har positiv vekst i juni, og vi ser at mange av pilene snur i riktig retning, så her er vi optimistiske.
– Danmark ligger foran oss i trendene og der har det snudd siste månedene! Kundene verdsetter utvalg og ferskvare i sommer og vi ser frem mot en god høst, skriver Meny-sjef Vegard Kjuus.
Kan ikke konkurrere på pris
Mandag kom konsumprisindeksen som viser at det nå er prisen på mat og drikke som trekker opp inflasjonen her til lands. Matprisene har steget 13,4 prosent de siste 12 månedene – mer enn det dobbelte av økningen i totalindeksen på 6,4 prosent.
– Prisfokuset vil være der i overskuelig fremtid. Det er ingen grunn til at denne utviklingen ikke skal fortsette, sier dagligvareekspert Erik Fagerlid.
Det grunnleggende problemet for supermarkedene, som gjerne har større utvalg og ferskvaredisk, er at lavpriskjedene er blitt fullgode alternativer, sier Fagerlid.
– Nordmenn handler veldig ofte, og det er så nådeløst at du ikke kan drive et supermarked hvis jeg bare går dit annenhver fredag, og heller legger handelen til Kiwi og Rema de åtte gangene imellom. Supermarkedene er ekstremt sårbare nå, sier Fagerlid.
Fagerlid peker på at det er dyrtid og mer prisbevisste forbrukere, samtidig som supermarkedene har høyere personal- og energikostnader.
– Det er en utrolig krevende strategisk posisjon for supermarkedene nå. De må gjøre ferskvaredelen så kostnadseffektiv at prisene på hverdagsvarene ikke blir for høye. Det er dette de sliter med nå, og vil slite med fremover, sier Fagerlid.
Presses fra flere kanter
Professor Frode Alfnes ved Handelshøyskolen NMBU har skrevet flere forskningsrapporter om det norske dagligvaremarkedet. Han minner om at lavprisbutikkene samlet sett har tatt markedsandeler over veldig mange år.
– Det underliggende her er at dagens lavprisbutikker ligner på supermarkedene for noen år tilbake. Lavprisbutikkene er nå større med flere varer, og de har også fått flere supermarkedsvarer. Du kan si at supermarkedene presses fra flere kanter.
Han ser ingen grunn til at lavpriskjedenes vekst ikke skal fortsette.
– Folk flest har fått med seg at de tre lavpriskjedene er vesentlig billigere enn andre butikker, så en økonomisk nedtur vil absolutt bli et problem for supermarkedene.
Jaktet First Price
Til tross for at Nielsen-tallene indikerer at Meny har negativ vekst i år, forteller ferskvaresjef Daniel Johansen at Meny Colosseum har kundevekst.
– Det kan være det er lokalmiljøet eller ikke. Men det er kundeøkning i Meny, sier han.
Blant dem som har handler på butikken er Dan Turner som flyttet til Norge for halvannet år siden. For ham er pris og beliggenhet det viktigste.
– Meny er bra fordi de har masse First Price her.
Han merker prisveksten i samfunnet generelt, men forteller at det ikke påvirker ham personlig. DN treffer også det pensjonerte ekteparet Eva Zachariassen og Finn Utengen som handler fast på Meny.
– Merker dere noe til prisveksten det siste året?
– Om vi merker det. Det er blitt fryktelig dyrt, sier Utengen.
– Vanvittig, legger Zachariassen til.
– Meny er den beste butikken, man kan finne alt. Det er kvalitet på kjøtt og fisk, sier Myrna Pacil.
– Merker du at det er blitt dyrere?
– Ja. Men hvis du kjøper billig som Rema eller Kiwi så er det ikke kvalitetskjøp. Det er bedre å kjøpe dyrt når det er god kvalitet, sier Pacil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.