Nordmenn flest vil merke etterdønningene fra koronakrisen i mange år fremover, ifølge en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå. Selv om norsk økonomi vil hente seg kraftig inn igjen allerede til neste år, vil arbeidsledigheten holde seg på historisk svært høye nivåer de neste fire årene – minst.

SSB-forsker Thomas von Brasch mener norsk økonomi befinner seg i en krise uten historiske paralleller, som vil gi en langvarig lavkonjunktur som blir dyr og vil vare lenge.

– Arbeidsledigheten blir høy og vedvarende fordi norsk økonomi rammes på tre fronter: Mange virksomheter er stengt ned på grunn av smittevernstiltak, tilsvarende tiltak i andre land gir lavere etterspørsel som rammer norske bedrifter, og vi har en vesentlig lavere oljepris. Hver og en av disse tre faktorene i seg selv ville vært nok til å skape en økonomisk krise, sier von Brasch.

Kraftigste nedgang på 40 år

De fleste vil likevel beholde jobben, og disse vil først og fremst merke krisen gjennom en kraftig reallønnsnedgang til neste år.

Lønnsveksten i Norge bestemmes gjennom frontfagsmodellen, som i hovedsak går ut på at lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor setter rammen for lønnsoppgjøret. På grunn av en global økonomisk nedtur er lønnsomheten i norske industribedrifter nå under kraftig press.

I år er lønnsoppgjøret utsatt til høsten, og SSB venter at lønnsveksten i år blir på 2,0 prosent. Takket være en svært lav prisvekst blant annet som følge av rekordlave strømpriser, vil den reelle lønnsveksten i år likevel bli på 0,8 prosent, tror byrået.

Til neste år vil derimot den reelle lønnsveksten bli på minus 1,8 prosent, noe som er den kraftigste nedgangen siden 1979.

– Lønnsveksten blir lav. Vi snakker om en markert nedgang i reallønnen i 2021, sier von Brasch.

Usikkerheten vil vedvare

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, mener SSBs antagelser om lønnsvekst høres «rimelige ut».

– De som beholder jobben vil merke at de ikke får den vanlige økningen i penger til rådighet, fordi lønnsveksten blir veldig svar. Prisene vil også stige, blant annet på grunn av kronesvekkelsen, sier Haugland.

– Vil folk flest få bedre eller dårligere råd?

– Ifølge SSBs prognoser vil det være en veldig liten, men positiv utvikling i husholdningens disponible inntekt. Det kan se ut gjennomsnittshusholdningen kommer ut med uendret kjøpekraft i sum, sier sjeføkonomen.

Hun tror at mange vil kjenne på en usikkerhet i lang tid fremover.

– Bedriftene vil merke dette i lang tid fremover, og det kan føre til usikkerhet til om man vil beholde jobben. Den usikkerheten vil nok være der for mange. Det er ikke sånn at all usikkerhet vil forsvinne med en gang smitteverntiltakene er borte, sier sjeføkonomen.

Denne usikkerheten kan føre til økt sparing, noe SSB legger til grunn i sine prognoser.

Lave renter vil hjelpe

En annen stor usikkerhet for folk flest, er hvordan boligmarkedet vil utvikle seg. SSB kutter kraftig i sine boligprognoser og spår et prisfall på to prosent i år. Haugland kommenterer at byrået har lagt seg på ganske moderate prognoser, og at DNB Markets fremdeles jobber med sine prognoser.

På den positive siden vil rekordlave boliglånsrenter bidra til bedre privatøkonomi for de fleste. Norges Bank har denne våren kuttet styringsrenten til rekordlave 0,25 prosent, og SSB tror ikke på renteøkning før i 2022.

– Lav rente hjelper på de månedlige innbetalingene på boliglånet, men vi kan ikke forvente mye mer hjelp derfra nå, sier Haugland, som mener myndighetene kan by på utradisjonelle tiltak for å få fart på forbruket etter hvert, som for eksempel kutt av merverdiavgiften. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.