– Vi må forholde oss til hvitvaskingsregelverket i alle tilfeller der det overføres verdier til banken. Det omfatter også verdier som er realisert gjennom kryptovaluta, sier hvitvaskingsansvarlig Hege Hagen i DNB.

DNB, som er Norges største bank, viser til at mange nordmenn har investert i kryptovaluta og at flere ønsker å realisere verdier knyttet til kryptohandel. Det skaper utfordringer, og i noen tilfeller avviser DNB verdier som stammer fra kryptovaluta.

De siste par årene er det blitt en økende trend å investere i kryptovaluta. Og med store kursstigninger for flere av kryptovalutaene, er det også naturlig at flere sitter igjen med gevinster fra kryptohandel. Bitcoin har eksempelvis steget 600 prosent bare det siste året.

En gjennomgang DN har gjort med de største bankene i Norge, viser at det stilles strenge krav til hvorvidt en kan bruke gevinster fra kryptovaluta som innskudd i banken. En kan altså få utfordringer med å sette inn penger tjent på kryptohandel på konto i banken.

Utfordrende å undersøke

Bankene har per i dag ikke klare rammer og regelverk som er tilpasset kryptovaluta. Frem til et slikt regelverk er på plass, vil det være utfordringer knyttet til hvitvaskingsrisiko i forbindelse med kryptoverdier, mener Hagen.

Myndighetene har vurdert hvitvaskingsrisikoen som stor i forbindelse med kryptohandel, og bankene er pålagt å gjennomføre grundige undersøkelser dersom kundene har midler knyttet til kryptogevinst.

Hagen viser til at det er utfordrende å finne ut hvordan midler knyttet til kryptohandel har vært plassert, overført og brukt. Regulering og automatiserte overvåkningssystemer er en mangelvare, og dokumentasjonen oppfyller som regel ikke kravene i stor nok grad.

– For mange kryptovalutaer er det et poeng i seg selv med uavhengighet og anonymitet fra det tradisjonelle monetære systemet, noe som gjør det nærmest umulig for bankene å opprettholde kravene i hvitvaskingsregelverket, sier hun.

Mener reguleringen henger etter

– Dette er et eksempel på at reguleringen henger etter den teknologiske utviklingen, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon, til DN.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge-
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge- (Foto: CF-Wesenberg)

Han viser til finansnæringens regelverk når det gjelder hvitvasking, annen økonomisk kriminalitet og terrorfinansiering – og mener regelverket er utviklet og implementert i et finansielt system som ikke inkluderer kryptovaluta.

Finans Norge etterspør nå rammer fra myndighetene for hvordan regelverket skal tolkes og implementeres når også kryptovaluta er en del av det finansielle systemet.

– Finans Norge vil derfor ta initiativ til dialog med relevante myndigheter for å søke avklaringer, sier Staavi.

Advarsler

Ifølge Hagen i DNB har det ikke nødvendigvis skjedd noe ulovlig dersom en kunde får avslag på å sette inn penger fra kryptohandel i banken. Etter hvitvaskingsloven er bankene pålagt å forsikre seg om at pengene ikke stammer fra kriminalitet, svart arbeid eller terrorfinansiering.

Dersom en slik forsikring ikke lar seg gjennomføres, er bankene pålagt å avslutte eller nekte kundeforhold, forklarer Hagen.

Både norske og europeiske myndigheter har fremhevet hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen knyttet til kryptovaluta. Finanstilsynet har også ved flere anledninger advart om risikoen knyttet til kryptovaluta, samt hvitvaskingsrisikoen knyttet til skatteunndragelse.

– Der myndighetene har sagt at hvitvaskingsrisikoen er høy, så øker kravene til hvilken dokumentasjon bankene er pålagt å innhente, sier Hagen

Vanskelig å spore

DN har snakket med Handelsbanken, Nordea og Danske Bank. Ingen av bankene oppgir at de forbyr kundene sine å bruke gevinster fra kryptovaluta som innskudd, men viser i likhet med DNB til at det stilles strenge krav til dokumentasjon når pengene som skal settes inn på konto stammer fra kryptogevinst.

– Vi stiller spørsmål og ber om dokumentasjon på hvor pengene kommer fra, og det må vi gjøre til vi er helt trygge på at dette er lovlig opptjente penger, og at vi ikke kjenner usikkerhet for om pengene har vært i berøring med kriminalitet, sier kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre i Handelsbanken.

– Det er en betydelig risiko for hvitvasking i forbindelse med kjøp og salg av kryptovaluta, og vi har strenge krav til dokumentasjon av midlenes opprinnelse og dokumentasjon på at gevinsten er rapportert inn til skattemyndigheter, sier kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea.

Lite omfang

Alle bankene DN har snakket med mener det foreløpig er et lite omfang av kunder som ønsker å bruke penger tjent på kryptohandel enten som innskudd eller som egenkapital ved kjøp av bolig.

– Vi kjenner ikke til noen tilfeller med privatpersoner som har ønsket å bli kunde med mye kapital fra krypto, eller kunder som har fått inn større beløp, sier Sæthre i Handelsbanken.

– Det er foreløpig få kundehenvendelser på dette, men vi ser at det er økende trend at kunder tar gevinst og ønsker å bruke dette til innskudd og egenkapital, sier Ekrem i Nordea.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.