Siden årsskiftet har pengemarkedsrenten i Norge falt med over 0,4 prosent til rekordlave 0,75 prosent. Fall i denne renten betyr at bankene kan låne billigere og tjene mer penger på utlån – hvis de ikke selv kutter renten. Men så langt i år har ingen av storbankene kuttet i sine prislister. Dermed leverer, ikke overraskende, bankene svært gode overskudd om dagen.
– Listeprisen vår har stått uendret, men flertallet av kundene fikk en renteendring, sier kommunikasjonssjef Stian Arnesen i Danske Bank.
De kuttet nylig renten på lån til unge medlemmer av Akademikerne til 1,95 prosent nominell rente, men beholdt listeprisen på vanlige lån over to millioner kroner på 2,6 prosent. Der ligger også Nordea, mens DNB oppgir 2,65 prosent.
Boligkreditt.no er så langt en ensom svale, med et rentekutt helt ned til 1,87 prosent for kunder med ekstra god sikkerhet.
– Så vidt vi har sett er det ingen andre som har gjort tilsvarende store rentekutt, sier Arnesen i Danske Bank.
Siste rentefest
– Rentene er på sitt lavest nivå på 5000 år, sier Pål Ringholm, analysesjef i Sparebank 1 Markets.
Han tror det nå skal lite til for at det kommer et ras av rentekutt fra bankene.
– Det holder at en mellomstor aktør sprekker, så kommer de andre etter, sier han.
Ringholm mener renten på sikt kan være på vei oppover, og viser til at land som Canada og USA har skrudd opp renten.
– Boliglånsrenten er på vei til sin siste fest, sier han.
Det er en fest som bare noen få banker til nå har invitert til, men Ringholm påpeker at de som er i stand til å ringe banken nå har gode muligheter til å forhandle ned renten. Ringholm mener bankene ikke flår kundene på dagens nivå.
Han mener den rekordlave pengemarkedsrenten må sees i sammenheng med lav styringsrente fra Norges Bank, og at fallet i år henger sammen med at vi i fjor høst ble påvirket «støy» fra det amerikanske markedet, som nå er borte.
Han mener den norske styringsrenten gjerne kunne vært doblet, og ser med bekymring på gjeldsveksten i norske husholdninger.
– Det er bare å gratulere Norge med å ha gått forbi Australia og tatt tredjeplassen i verden når det gjelder gjeldstynget befolkning, sier han.
Større tap?
Professor Ola Grytten ved NHH er litt overrasket over at ikke flere banker har fulgt kuttene raskere, men synes det er bra for Norge.
– Fra et makroøkonomisk hensyn er det bra at de ikke setter ned renten, sier han.
Han er også bekymret for husholdningenes gjeldsvekst og mener usikkert boligmarked nå gjør at bankene må regne med større tap på utlån. Dermed må de regne inn en høyere risikopremie.
Innmeldinger leserne har sendt til DN Rente viser at god sikkerhet ofte ikke gir bedre rente. Arnesen i Danske Bank vil ikke svare direkte på om sikkerhet nå blir viktigere for rentesettingen.
– Jeg vil ikke gå i detalj på hvordan man tenker, men vi ser en tendens til at det prises mer individuelt på forskjellig på flere faktorer, og en av dem er risiko, sier han.
Høyest siden rentekrigen
Den gjennomsnittlige boliglånsrenten falt frem til september 2016, og gikk så noe opp igjen, i takt med høyere pengemarkedsrente, viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Snittrenten har siden økt svakt og så ligget stabilt, mens bankens rentemargin har økt fra 1,19 til 1,7 prosent på nye lån. Så høye marginer har ikke bankene hatt siden januar 2015, da Danske Bank nettopp hadde satte i gang en rentekrig, ved å kapre Akademikernes låneavtale fra DNB og kutte renten aggressivt.
(Artikkelen fortsetter etter DN Rente)
«Hemmelige» renter
I 2015 ledet et lite antall banker an med kutt i de offisielle listeprisene, mens en rekke av storbankene svarte med å gi bedre renter til utvalgte kunder og de som prutet. Slik er det også nå, viser leserrapporter sendt til DN Rente.
For selv om DNB har en listepris på 2,65 prosent og 2,4 prosent for dem som kommer inn under deres Saga-program, får enkelte kunder tilbud om en rente helt nede på 1,9 prosent. Det gjelder også kunder som er for gamle til å få de spesielle ung-tilbudene. Det samme gjelder de andre storbankene, selv om Nordea ser ut til å stoppe på 1,95, og Handelsbanken har veldig få innmeldinger.
– At DNB tilbyr en rente på under to prosent til de beste kundene er ingen nyhet. Det skrev DN om allerede i august. Senere har vi registrert at også andre banker har fått mye oppmerksomhet for å ha fulgt etter, sier kommunikasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.
Åpen for pruting
Westerveld mener rentenivået fremdeles er historisk lavt og at rentemarginen fremdeles er lavere enn snittet for de siste tre og fem årene. Etter DNs beregninger stemmer dette for fem år, men dagens rentemargin er 0,17 prosent høyere enn snittet for tre år når det gjelder nyopprettede lån. Også for utestående lån er marginen noe høyere nå enn snittet for tre år.
– Vi kan ikke si noe om prisingen fremover. Det er ikke lov av konkurransehensyn. Men vi følger med og vurderer løpende. Og hvis man er usikker på om man har riktig rentenivå, er det alltid et godt råd å ta kontakt med banken sin og sjekke, sier Westerveld.(Vilkår)
