1. januar trådte pensjonsreformen i Norge i kraft. Mens gatene i flere av Europas hovedsteder har vært fylt av rasende mennesker og tjukk svart røy fra brennende bildekk og fakler, er det stille i Norge.
Her hjemme er det knapt så folk har fått med seg hva det handler om, når den største omleggingen av pensjonssystemet siden folketrygden ble innført i 1967 gjennomføres fra nyttår. Få saker har større økonomisk betydning eller angår flere mennesker enn pensjonsreformen.
44 prosent sier de kan være villige til å arbeide noen år ekstra for å få en bedre pensjon, viser en ny undersøkelse
Les hele saken: Unge vil jobbe lenger for å bedre pensjonen
Mange år ekstra i arbeidslivet
At pensjonsalderen for den oppvoksende generasjonen vil øke fra 67 år til 68 år, og videre til 69, 70, 71, 72 år og kanskje videre fremover, møtes med et skuldertrekk. Ikke minst blant dem som påvirkes mest: Ungdommen.
- Jeg aner ikke hva jeg får i pensjon. Vi unge er ikke bevisst på det, innrømmer Linn Urke Osnes.
Hun er 30 år og har i hvert fall ikke noe dårligere utgangspunkt enn andre for å kjenne til pensjonsreformen enn andre. Moren er nemlig leder i Nav.
Og hun, moren, Anne Karin Urke Osnes, synes ikke det er tvil. De oppvoksende generasjonene får det langt tøffere økonomisk når de blir gamle, dersom de ikke tilpasser seg den såkalte arbeidslinja i pensjonsreformen: Og arbeidslinja betyr akkurat det: Arbeid. Mye mer arbeid.
- Pensjonsreformen er ikke noen god deal for ungdommen. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dere ungdommer også gjør som i Frankrike, tar til gatene for å protestere, sier hun, direkte henvendt til datteren, Linn.
- Betaler regningen
Med dagens regelverk medfører økt levealder økte pensjonskostnader som følge av at alderspensjonen fra folketrygden er en livsvarig ytelse.
- Ettersom folketrygden har et såkalt “pay as you go” prinsipp er det de yrkesaktive som betaler regningen for at eldre lever lenger og dermed skal ha pensjonsutbetalinger lengre, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte til DN.no.
Innføringen av den berømmelige levealderjusteringen betyr rett og slett at økt levealder ikke skal medfører økte pensjonskostnader for folketrygden.
- Det medfører i praksis at de står overfor to valg; enten ta til takke med lavere årlig pensjon, eller kompensere for dette gjennom å jobbe lenger og utsette uttaket av alderspensjonen fra folketrygden, sier Plahte.
Må jobbe lenger
Ifølge beregningninger gjort av Nav, må Anne Karin Urke Osnes (56) jobbe til hun blir nesten 69 år for å få samme pensjon som en som går av med pensjon som 67-åring i dag.
Datteren, som er 30, må stå i arbeidslivet enda lenger. Ikke før hun har jobbet fulltid til hun er 70 år og åtte måneder, kan hun forvente seg samme pensjon som dagens 67-åringer.
Årsaken er det politikerne kaller levealderjustering. Etter hvert som forventet levealder øker, øker også pensjonsalderen. Riktignok ikke like mye som levealderen øker, men nesten. Mens dagens 67-åring kan gå av med pensjon og forvente 16 år og tre måneder uten arbeid i livets høst, vil dagens 30-åringer måtte jobbe til de er nesten 71 år for å kunne nyte 17 år som pensjonister med samme pensjon (se tabellen under).
Levealderjusteringen er den enkeltfaktoren i det nye pensjonssystemet som suverent vil redusere utgiftene til fremtidens alderspensjoner mest.
Beregninger Nav har gjort for DN.no viser at med dagens levealderprognoser, vil utgiftene reduseres med 18 prosent, eller 55 milliarder kroner årlig i 2050.
- Skal ikke bekymre seg
- Hva burde Linn Urke Osnes og andre på hennes alder gjøre gjøre for å ruste seg for endringen?
- Forhåpentligvis er det sammenheng mellom økt levealder og helse hvilket medfører at hun i utgangspunktet har mulighet til å kunne jobbe noe lenger, sier Plahte.
Samtidig påpeker hun at det hjelper fint lite å kunne jobbe lengst mulig hvis ikke arbeidsmarkedet også legger til rette for det.
- Linn er 30 år og har mange år foran seg. Jeg synes ikke hun skal bekymre seg i dag og hvor lenge hun må jobbe, men heller være bevisst på hvilke pensjonsmessige konsekvenser ulike valg hun tar i dag kan få. Så for eksempel jobbskifte, sier Plahte.
- Hvilke andre pensjonsråd kan man gi til denne gruppen?
- Mange sier man må begynne å spare til pensjon tidlig. Det er i og for seg riktig, men det er da greit å ha i bakhodet at det er mange måter å spare til alderdommen på. Linn er trolig i etableringsfasen og sparer kanskje allerede i dag i form av nedbetaling av boliggjeld. Hadde jeg vært Linn ville jeg satt meg inn i hva jeg antas å få i pensjon fra folketrygden og gjennom arbeidsgiver, men kanskje viktigst av alt er å sikre at hun er godt nok dekket dersom uhellet skulle være ute slik at hun blir ufør/langtidssykmeldt og at familien er tilstrekkelig sikret dersom hun skulle falle fra. Alderspensjonen er sp#229 og noe hun kan planlegge til på en helt annen enn uforutsette ting som uførhet og død, sier Plahte.
Så lenge må du jobbe:
Les også:
Slik får du like høy pensjon som lønn
Her oppdager Morten (30) 750.000 kroner på pensjonskontoen sin
Unge vil jobbe lenger for å bedre pensjonen
Vil ikke jobbe til pensjonsalderen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.