Tross massive protester fra mange hold har Finanstilsynet i dag fastsatt nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål.

De nye retningslinjene representerer en innstramming og presisering av tidligere retningslinjer.

- Retningslinjene har to formål. De skal bidra til å dempe husholdningenes samlede opplåning, og presset på boligprisene gjennom en mer nøktern utlånspraksis fra bankenes side. De skal også bidra til å redusere risikoen for at enkeltlåntakere kommer i en situasjon der de ikke klarer å betjene lånene sine, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til DN.no.

 

Tilsynet presiserer at lånekundens totale økonomiske situasjon, inkludert all gjeld og andre utgifter, skal hensyntas ved vurderingen av betjeningsevne. I tillegg må bankene ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng ved vurdering av kundenes betjeningsevne.

- Dette er en presisering av kravet i de tidligere retningslinjene, der det sto at banken måtte ta høyde for at renten kan øke betydelig, sier Baltzersen.

Ikke lån over 85 prosent
De nye kravene blir slik Finanstilsynet varslet i september:

* Retningslinjene er strammet inn ved at lån normalt ikke må overstige 85 prosent av boligens markedsverdi (mot 90 prosent i retningslinjene av mars 2010). Videre er det presisert at belåningsgraden skal omfatte alle lån med pant i boligen. På en bolig til 2 millioner kroner betyr det krav om 300.000 kroner i egenkapital.

* For rammelån er referanseverdien for forsvarlig gjeldsgrad senket fra 75 % til 70 %. Det er også presisert at avdragsbetaling normalt skal avtales når det etableres lån med gjeldsgrad over 70 %.

* Ved avvik fra referanseverdiene i retningslinjene må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Etter de nye retningslinjene bør styret i den enkelte bank fastsette kriteriene for forsvarlighetsvurderingen og følge opp avvik fra retningslinjene.

Krav til kundenes betjeningsevne og til en grundig prosess i bankene for å vurdere betjeningsevnen videreføres som grunnleggende krav i retningslinjene.

- Finanstilsynet legger til grunn at institusjonene umiddelbart påbegynner arbeidet med å tilpasse sine interne retningslinjer til Finanstilsynets endrede retningslinjer, sier Baltzersen.

Les retninglinjene her (ekstern lenke)

Startlånet reddet
Det har hersket mye tvil om hvorvidt de nye retningslinjene ville komme til å få konsekvenser for Husbankens startlån.

Etter det DN.no kjenner til ønsket Finanstilsynet i utgangspunktet at startlånet også skulle omfattes av retningslinjene, til tross for at tilsynet bare har myndighet over forretningsbanker. Dette ville innebært at det ikke lenger ville være mulig å få hjelp fra Husbanken til å dekke egenkapitalkravet, eller gå utover belåningsrammen på 85 prosent gjennom såkalte samfinansierte lån.

I Stortingets spørretime onsdag lovet imidlertid finansminister Sigbjørn Johnsen at startlånsordningen videreføres slik den er i dag.

Det kan dermed se ut til at Finanstilsynet og Baltzersen på dette punktet har måtte gi tapt for politisk press og kritikk fra flere hold. På spørsmål fra DN.no om startlånet viser Baltzersen til den samme ”sikkerhetsventilen” Johnsen viste til i Stortinget i går.

- Ved avvik fra referanseverdiene i retningslinjene må de foreligge enten tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering, sier Baltzersen til DN.no.

Les mer: Sikkerhetsventil skal redde startlånet

- Færre unge vil søke lån
- Vi følger allerede disse kravene, og vil selvfølgelig fortsette med dette nå, sier kommunikasjonssjef i Nordea Rune Kibsgaard Sjøhelle til DN.no.  

Han mener de nye kravene i stor grad vi ramme de unge.

- Men mange av disse får allerede hjelp fra foreldrene sine, så vi vil nok ikke se store utslag i tallene våre på bakgrunn av dette, sier Kibsgaard Sjøhelle.

Informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB sier de ikke har innført de nye retningslinjene ennå.

- Vi må se på dette og vi skal selvfølgelig rette oss etter de nye reglene når de nå er innført, sier informasjonsdirektør i DNB Thomas Midteide.

Han vil ikke si noe om når lånekunder vil møte de nye kravene i Norges største bank.

- Det vil jo bli vanskeligere for de unge og uetablerte å ta opp boliglån, det er nok de som vil merke dette nye kravet best, sier Midteide.  

Midteide ønsker ikke å kommentere de nye og strengere kravene utover at de vil følge reglene.

- Men vi vil nok få færre unge som søker lån, sier Midteide.

Mange gikk imot forslaget
Finanstilsynet har gjennomført en begrenset konsultasjonsrunde med Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Norges Bank. I tillegg er det mottatt synspunkter fra andre.

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) støtter ikke Finanstilsynets forslag, mens Norges Bank og Forbrukerombudet støtter forslaget.

- Finanstilsynet oppfatter at Forbrukerrådet gir prinsipiell tilslutning til at retningslinjene strammes inn, men Finanstilsynet har også mottatt synspunkter fra representanter for boligbyggelagene, boligprodusenter og byggenæringen, som alle går imot forslaget, sier Baltzersen.

Les også:
Boligprisene faller fortsatt
Dette kan hindre at boliglånsrentene øker
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.