Et stort antall nordmenn opplever at varen de har bestilt fra en nettbutikk aldri kommer frem. Eller at de får noe helt annet enn de bestilte, for eksempel piratkopier.

– Useriøse nettbutikker har faktisk blitt et alvorlig problem. Hittil i år har vi behandlet 4600 saker hvor nordmenn har betalt for en vare de aldri har fått, eller de har fått noe helt annet enn de bestilte, sier Terje Fjeldvær, som leder DNBs avdeling for bedrageribekjempelse.

Terje Fjeldvær, leder for avdelingen som jobber med bedragerisaker i DNBs utredningsenhet.
Terje Fjeldvær, leder for avdelingen som jobber med bedragerisaker i DNBs utredningsenhet. (Foto: Javad Parsa)

Å henvende seg til disse butikkene for å klage fører sjelden frem.

– Vi har en liste over useriøse nettbutikker på våre nettsider. Men siden de aller fleste av dem er basert utenfor Europa har vi ingen makt til å gjøre noe annet enn å advare, sier Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukertilsynet.

Det finnes ikke noen offisiell internasjonal liste over useriøse nettbutikker. De fleste slike nettbutikker har dessuten veldig kort levetid og nye kommer til hele tiden.

– Vi overvåker det som angår norske forbrukere når de handler i Europa, og vi er med i et nettverk som spenner over 30 land. Det er tiltak underveis i EU som vil gi bedre beskyttelse til forbrukerne, men foreløpig kan vi ikke gjøre annet enn å følge med og gi råd, sier Ragnar Wiik, direktør i Forbruker Europa.

Det beste man som forbruker kan gjøre er å være kritisk før man handler fra utlandet.

– Faktum er jo at ingen nettbutikker er så dumme at de selger varer med gedigne tap. Så «for godt til å være sant»-klisjeen gjelder i høyeste grad her, sier Fjeldvær.

Forbrukertilsynet har en liste over sjekkpunkter man kan bruke før man handler.

– Det er kjennetegn man kan se etter. Svært lave priser er en av dem, ofte også mangelfull kontaktinformasjon til selskapet bak nettbutikken og dårlig språk, sier Haug.

Man kan også sjekke Forbrukertilsynets liste over kjente, falske nettbutikker.

Banken er sikkerhetsnettet

Både Forbrukertilsynet og Forbruker Europa oppfordrer til at man bruker kredittkort eller seriøse nettbetalingstjenester som Paypal ved netthandel. Da kan man som oftest få igjen pengene om man blir lurt.

– Så lenge man ikke opptrer grovt uaktsomt vil kredittkort og sikker nettbetaling som Paypal gi de beste rettighetene man kan få, i praksis penger tilbake. Disse ordningene gjelder også globalt, så det spiller ingen rolle hvor i verden man har handlet, sier Wiik.

I tillegg til å kunne gi forbrukerne pengene tilbake dersom de blir svindlet, stopper også bankene mye nettsvindel.

– Hittil i år har vi stanset betalinger til kjente useriøse aktører for 200 millioner kroner på vegne av våre kunder, sier Fjeldvær.

Han understreker at problemet er større enn å bare tape penger på en vare man aldri får.

– Vi erfarer at de useriøse nettbutikkene ofte selger kredittkortinformasjonen videre slik at man kan bli utsatt for videre svindel. Det er spesielt synd for unge, uerfarne forbrukere som ikke har utviklet den rette skepsisen ennå og ikke alltid vet hvordan de skal opptre om de blir lurt, sier Fjeldvær.

Gjelder også tjenester

Både falske nettbutikker og useriøse tjenester er tungt til stede i sosiale medier. Facebook, Snapchat og Instagram er en enkel måte å nå mange på, uten store kostnader.

– Svindel i Snapchat er jo genialt for dem som driver med det, bevisene sletter jo seg selv med mindre man tar skjermbilde, sier Wiik.

I det siste har mange nordmenn fått regninger fra utenlandske advokat- eller inkassobyråer fordi de har vært inne på datingsider, tatt IQ-tester eller sjekket verdien på bilen sin.

– I disse tilfellene skal man ikke betale med mindre man bevisst har inngått en avtale om å betale for tjenesten eller opprette et abonnement. Man trenger ikke være bekymret for konsekvensene heller, så lenge kravene er ulovlige, sier Wiik.

DNB har hittil i år behandlet 3500 saker som omhandler abonnementer av ulike slag. Det omfatter både salg hvor kjøper har trodd det var snakk om løssalg og ren svindel som spres i sosiale medier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.