På Kjeller utenfor Lillestrøm gjør Peter Johannes (31) og Karoline Korsvold Jonsson (30) seg klare for å gå fra to til tre. Med termin i disse dager, kan livene deres når som helst få en ny dimensjon med en baby i huset.
Ekteparet flyttet nylig inn i en ny bolig. I slutten av forrige uke valgte de å binde renten på boliglånet på rundt fire millioner kroner. Med tre års bindingstid, fikk de en fastrente på 2,40 prosent hos Nordea. Den flytende renten lå på 2,20 prosent.
– Dette gjør vi for sikkerheten, ikke for å spare på det. Timingen handlet om torsdagens rentemøte i Norges Bank, sier Jonsson, som jobber som serviceingeniør i Grundfos.
Torsdag hevet Norges Bank, som ventet, styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Dette var den første renteøkningen fra sentralbanken på over syv år, og renten ble satt opp fra et rekordlavt nivå.
Høyere styringsrente vil normalt trekke bankenes utlånsrenter opp. Utviklingen gjør at fastrentelån igjen blir et brennhett tema.
Merker pågangen
I slutten av fjoråret hadde kun 6,1 prosent av alle norske boliglånskunder bundet renten, mot ti prosent i 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hos Nordea forteller kommunikasjonssjef Synne Ekrem at spørsmål om fastrente nå «hagler inn». Av alle nye etablerte lån i banken i august i år, valgte omtrent fem prosent fastrente.
– Tallet i september ser ut til å bli dobbelt av dette. Interessen rundt fastrente øker med en gang rente er mye omtalt i media, spesielt rundt Norges Banks rentemøter, sier Ekrem, som legger til at flest ser på fastrente med tre års binding.
DNB opplevde på sin side en dobling av etterspørselen etter fastrentelån i august i år, sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge informasjonsdirektør Even Westerveld.
– Fortsatt er nivået relativt lavt sammenlignet med tidligere. Tradisjonelt har rundt ti prosent av bankens kunder hatt fastrenteavtaler, og dette ligger ganske stabilt, sier han.
Fraråder fastrente
Høyskolektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI vil generelt ikke anbefale rentebinding. Hans råd er følgende:
– Lag heller ditt eget fastrentelån. Det vil si at du setter av differansen mellom dagens flytende rente og tiårs fastrente, enten på en bufferkonto eller gjennom ekstraordinær nedbetaling av lånet. Da er du godt skodd, sier Hveem og legger til:
– Samtidig vil spørsmål om fastrente alltid være en konkret og individuell vurdering.
I sentralbankens ferske renteprognose legges det opp til to renteøkninger i 2019. Torsdag var markedet overrasket over at sentralbanken ikke hevet rentebanen, det vil si indikerte flere rentehevinger til neste år.
Hveem understreker at den totale renteøkningen mest sannsynlig vil være beskjeden. Han mener dette noe norske husholdninger også er klare for. De fleste boliglånskunder er kredittsjekket for å tåle en rente på over syv prosent, påpeker BI-lektoren.
Men skulle boligrenten stige med over fem prosentpoeng, vil et betydelig antall husholdninger få problemer. Dette tror Hveem riktig nok er urealistisk.
– Fastrentenivået er fortsatt veldig lavt. Det indikerer forventninger om fortsatt lavt rentenivå, også på flytende rente, sier han.
– Når det er sagt, kan det komme sjokk i økonomien. Nå er det mer uforutsigbart enn det har vært, på grunn av proteksjonisme og storpolitikk. Vi vet ikke helt hva som lurer bak neste sving, så det er viktig å planlegge, sier Hveem.
«Feil kunder binder»
Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN opplyser at andelen fastrentelån i banken nå er på 4,1 prosent.
– Dette har økt fra årsskiftet, men nivået er lavere nivå enn for noen år siden, sier han.
Reite registrerer at mange binder i troen om at det lønner seg.
– Men renteoppgang fra Norges Bank er jo priset inn i markedet. Spare penger på fastrente gjør du bare om du binder før et uventet rentehopp, sier han og fortsetter:
– Feil kunder binder også oftest. De med lav belåning og romslig økonomi binder fordi de tror de sparer penger. Samtidig velger de med svært høy belåning sjelden fastrente fordi det er dyrere enn flytende i dag.
For noen år siden var det for enkelte kundegrupper mulig å binde renten i tre år på rett under to prosent.
– Disse må vel ha gjort en god «deal»?
– Åpenbart. De som har truffet rett med kort bindingstid, og hvor markedsforventningene har endret seg rett etterpå, har kunnet spare noe. Likevel har de fleste bommet. Eller sagt på en annen måte: Markedet og bankene fikk rett i prisingen, svarer Reite.
DN har de siste årene kartlagt bankenes gullrenter, det vil si hva kundene faktisk betaler i rente på sine boliglån. Oversikten viser at mange har – og har hatt – en flytende rente på rundt 1,90 prosent.
Fornøyd med valget
På Kjeller bandt den vordende faren Peter Johannes Korsvold Jonsson også renten på et annet boliglån for noen år siden, da fastrenten var på et rekordlavt nivå under to prosent.
– Denne gangen er jeg klar over at jeg kan tape penger, spesielt i den første halvdelen av bindingsperioden. Men jeg synes sikkerheten er verdt det i den situasjonen vi er nå, sier han.
– Vi aner jo ikke hvordan det blir med barn; hva kostnadene er og slikt. Nå vet vi hva vi har de neste tre årene, sier 31-åringen fornøyd. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
