– Jeg ser egentlig ikke opp til noen av de største investorene, sier Oscar Sletteng (18) fra Oslo.

Det er endelig sommerferie for Sletting og kameraten Ludvig W. Bostad. I tillegg til å gå i samme klasse på Oslo Private Gymnasium, er de begge ivrige hobbyinvestorer. Mens mange andre på deres alder diskuterer Tik Tok og gaming, diskuterer Sletteng og Bostad aksjer og fond.

– Det som utløste interessen var muligheten for å få større avkastning enn det jeg får i banken. Det virket som lettjente penger, sier Bostad (17).

Kameratene startet forsiktig å spare i aksjer ved å få foreldrene til å opprette aksjesparekonto i banken da de var 16 år gamle.

Ludvig W. Bostad (til venstre) og Oscar Sletteng liker å kjøpe aksjer. De stiller seg undrende til hvorfor mange jenter ikke er interessert i det samme. – Kanskje guttene tør å ta litt mer risiko? sier Bostad.
Ludvig W. Bostad (til venstre) og Oscar Sletteng liker å kjøpe aksjer. De stiller seg undrende til hvorfor mange jenter ikke er interessert i det samme. – Kanskje guttene tør å ta litt mer risiko? sier Bostad. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Nå har de tatt saken i egne hender og investerer på eget initiativ, og har samlet investert nærmere 100.000 kroner på aksjemarkedet.

Det dreier seg ikke om store månedsbeløp, men nok til å kunne bruke aksjer og fond som en langsiktig sparemetode.

– Det er blitt litt sånn at jeg sjekker hvordan det går med aksjene flere ganger i timen, sier Sletting og ler.

Tenker langsiktig

En undersøkelse fra Verdipapirfondenes forening (VFF) viser at ungdom har økt sparingen i fond under koronakrisen. En av fire mellom 18 og 29 år sier de har økt fondssparingen, og andelen er på et historisk høyt nivå.

Andre aldersgrupper har til sammenligning i liten grad endret spareadferden sin. Siden 2013 har andelen unge fondssparere økt fra 13 til 34 prosent i 2019 og 2020.

For både Bostad og Sletteng er aksje- og fondssparing en metode for å kunne sikre seg nok til egenkapital til fremtidig boligkjøp, eventuelt slippe å jobbe.

– For meg er dette en langsiktig investering, Jeg sparer også til leilighet. Hvis jeg får høy nok avkastning til å kunne leve av det, ville det vært greit, sier Oscar Sletteng.

Guttene bor hjemme hos foreldrene og har lave levekostnader. De har derfor råd til å spare og investere mesteparten av lønnen.

– Det bidrar selvfølgelig til å minimere mine daglige kostnader betraktelig, sier Sletteng. Per i dag har han gått inn med til sammen 28.300 kroner i aksje- og fondsmarkedet. Nylig gikk han inn i Europris med 3000 kroner, men han er ikke spesielt begeistret over avkastningen på tre prosent.

– Det er jo bolig som er målet, sier Ludvig W. Bostad (fra venstre).
– Det er jo bolig som er målet, sier Ludvig W. Bostad (fra venstre). (Foto: Øyvind Elvsborg)

Bostad jobber som skitrener for Heming Idrettslag og Sletteng tjener penger på å fikse og selge gammel elektronikk på Ebay og Finn. Sletteng forteller at 90 prosent av det han tjener på sideprosjektet går til aksjekjøp eller spare i fond.

De forteller at dersom du ikke har lyst til å bruke mye tid på å lese deg opp på ulike selskap eller ta mye risiko, men har lyst på en avkastning på lengre sikt – da bør du spare i fond.

– Jeg har et avkastningsperspektiv på alt fra ett til ti år, kanskje 15, sier Bostad om de ulike aksjene og fondene han sparer i.

Han har satt inn mellom 60.000 og 70.000 kroner i aksjemarkedet.

Dette er tipsene fra ungdomsinvestorene:

  • Skaff en deltidsjobb ved siden av skole eller studie og sett deg et mål for hvor mye du vil spare per måned.
  • Opprett en Aksjesparekonto (ASK), for å kjøpe aksjer notert på Oslo Børs.
  • Les artikler fra spareøkonomer på nettet, bøker fra kjente investorer og hør på podkaster.
  • Snakk om aksjer og sparing med venner.
  • Ikke invester mer enn du har råd til å tape, eller penger du sårt trenger de neste to eller tre årene.
  • Invester i selskaper og bransjer som vekker en interesse hos deg.
  • Spre porteføljen din – fordel risiko utover flere sektorer og/eller markeder.
  • Anbefaler ikke beløp mindre enn 3–4000 kroner per kjøp, med tanke på at kurtasjen kan spise opp overskuddet.

Vil ha privatøkonomi inn i skolen

Til høsten blir privatøkonomi en del av skolepensumet på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole.

Ifølge Kunnskapsdepartementet blir privatøkonomi et emne i fagene matte og samfunnsfag. Det mener guttene er en god idé.

– All kunnskapen jeg har fått om aksjer er på eget initiativ. Vi har hatt minimalt med undervisning – det har vært noen få timer hvor vi har snakket om aksjemarkedet, forteller Sletteng.

I privatøkonomi-pensumet mener guttene at det er viktig å lære seg å sette opp et enkelt budsjett.

Å kunne lese et bedriftsregnskap, kommer også godt med hvis du skal investere i aksjer, forteller kameratene.

– Jeg lager for eksempel et Excel-ark med penger jeg får inn i måneden og penger som går ut, og uforutsette utgifter og resten er hvor mye du ønsker å sette inn i aksjer og sparing, sier Bostad.

Millionærer og gjeldsslaver

Førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø, Espen Sirnes, minner om at aksjespekulasjon ikke er risikofritt.

– Spekulasjon i enkeltaksjer innebærer mye risiko og har et element av lotto. Som alle andre spill der belønningen kommer umiddelbart, er det derfor en fare for at spekulanter i aksjemarkedet utvikler spillegalskap, sier Sirnes.

Han forteller at unge investorer kanskje er spesielt utsatt for å kunne utvikle en usunn adferd.

– Børsen kan skape millionærer, men den kan også skape gjeldsslaver. Men så lenge investeringene ikke skjer med lånte penger og i et begrenset omfang, så kan aksjespekulasjon være en fin måte for unge å lære mer om verdsetting av virksomheter og hvordan kapitalmarkedene fungerer, sier Sirnes.

Børsen kan skape millionærer, men den kan også skape gjeldsslaver
Espen Sirnes

Førsteamanuensis Espen Sirnes ved UiT Norges arktiske universitet advarer mot å spekulere i aksjer med lånte penger.
Førsteamanuensis Espen Sirnes ved UiT Norges arktiske universitet advarer mot å spekulere i aksjer med lånte penger. (Foto: Marius Fiskum)

Russepenger til aksjer

Kameratene ble nettopp ferdig med andre året på videregående, og har fortsatt tid til å bestemme seg for hva de har lyst til å studere. Aksjer vil de kun holde på med som hobby.

– Jeg har ikke lyst til å bli aksjemegler, nå er det maskiner som kan gjøre jobben bedre enn mennesker, sier Bostad.

Om ett år er guttene russ – noe som har fått Bostad til å angre litt på avgjørelsen om å bruke flere titusen kroner på russebuss.

– Jeg skulle gjerne brukt de pengene på aksjer, men nå er det slik at jeg er på russebuss, sier han.

– Jeg kommer ikke til å konsentrere meg på russetiden, det meste av pengene mine kommer til å gå til investering og sparing, skyter Sletteng inn. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.