- Det er mange kloke mennesker i oljefondet, smiler rådgiver i KLP, Erik Syrstad.

Statens pensjonsfond - utland, populært kalt oljefondet, er modell for et av KLPs fond, KLP Kombinasjon som har vært tilgjengelig for vanlige kunder siden 2011. Andre aktører rapporterer om økende interesse for slike fond etter finanskrisen.

KLP Kombinasjon etterligner sammensetningen av oljefondet med rundt 60 prosent aksjer og resten i hovedsak plassert i rentepapirer. Samtidig rebalanseres fondet jevnlig for å opprettholde denne balansen mellom aksjer og renter. Akkurat som oljefondet gjør.



Utfordringen med metoden (se faktaramme) er at den krever at investoren gjør det motsatte av hva de fleste intuitivt føler er klokest: Å selge aksjer når alle roper kjøp, og kjøpe når alle roper selg.

Men metoden har historisk gitt både oljefondet og andre fond som følger samme strategi to vesentlige gevinster: Reduserte svingninger i fondets verdi underveis (lavere risiko), og høyere avkastning til slutt.

- Man får i pose og sekk, konkluderer KLP-rådgiver Syrstad.

Nederst i saken er et knippe eksempler på kombinasjonsfond som foretar rebalanseringen automatisk for deg. Se også egen ramme for hvordan du kan rebalansere selv.

I strid med teorien
Det hele er egentlig i strid med god finansteori, som prediker at risiko og forventet avkastning henger nøye sammen. Det understrekes ikke minst av aktørene som sysler med kjøp og salg av aksjefond.

  • ”Kort sagt, dess høyere risiko i fondet, dess høyere avkastning kan man forvente over tid.” Skagenfondene på sine hjemmesider
  • ”Høy avkastning uten tilsvarende høy risiko kalles gjerne "gratis lunsj", men over tid viser det seg at slike lunsjtilbud ikke er gratis likevel”, står det å lese på Verdipapirfondenes Forenings (VFF) hjemmesider.
  • ”Desto lavere risiko du tar, jo lavere forventet avkastning må du regne med”, heter det på finansportalen.no, Forbrukerrådets egen nettside for valg av bank- og spareprodukter.

Men her får man altså både lavere risko og høyere avkastning. Det gjenspeiler seg i blant annet oljefondets egne avkastningstall.

Oljefondet har tjent milliarder på rebalansering
Ifølge beregninger Norges Bank og Finansdepartementet gjorde i 2011, kan mellom 0,4 og 1,0 prosent av avkastningen - minst ti prosent av realavkastningen - i oljefondet tilskrives effekten av såkalt rebalansering underveis.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning, men lang historikk gir som regel en god pekepinn på hva man kan forvente av risiko for tap og sjanse for gevinst.

Og dersom man simulerer avkastningen i et fond som hadde fulgt oljefond-strategien (kontinuerlig 60 prosent aksjer og 40 prosent renter) tilbake til 1975, er statistikken ganske krystallklar:


Om man tilfører fondene penger jevnlig, kan man rebalansere ved å sette pengene i det fondet som til en hver tid er undervektet.

Dersom man ikke tilfører kapital underveis må man rebalansere ved å flytte penger fra det ene fondet til det andre for å opprettholde balansen.

Finansprofessor Thore Johnsen ved NHH, advarer imidlertid mot å rebalansere selv.

- Dette er maskinforvaltning. Det er utrolig viktig å distansere seg fra nerver og «gode» ideer, sier han.

Les også: "Forrykt" sparemetode kan gi høyere avkastning og lavere risiko

Av 396 rullerende 5-årsperioder siden 1975 (januar 75- januar 80, februar 75 - februar 80, mars 75 - mars 80 osv), har 379 perioder gitt positiv avkastning, eller 96 prosent.

Til sammenligning ville en portefølje bestående av 100 prosent globale aksjer bare gitt 81 prosent sjanse for positiv avkastning, mens norske aksjer ville gitt 91 prosent sjanse for positiv avkastning.

Samtidig som avkastningen til slutt blir like god eller bedre når man balanserer renter mot aksjer i et fond, dokumenterer statistikken hvordan svingningene blir langt mindre underveis både på opp og nedsiden.

Mens kombinasjonen av renter og aksjer i den dårligste av femårsperiodene gav en negativ avkstning på 14 prosent, gav den dårligste perioden med 100 prosent globale aksjer minus 26 prosent avkastning, og minus 41 prosent i norske aksjer.

I den beste 5-årsperioden gav aksje/rente-porteføljen 224 prosent avkastning, mens den beste perioden for globale aksjer gav 271 prosent og 408 prosent for norske aksjer.

Det er en ganske enkel forkl#229 på at kombinasjonen aksjer og renter over tid kan gi høyere avkastning enn bare aksjer, selv om aksjer i snitt har betydelig høyere avkastning enn renter. Årsaken er at man underveis systematisk kjøper aksjer når de er billige og selger dem når de er dyre.

- When in trouble double, sier Erik Syrstad.

Les også: "Forrykt" sparemetode kan gi høyere avkastning og lavere risiko

Derfor får større positiv effekt av å rebalansere dess mer børsene svinger opp og ned i verdi.

I lange perioder med jevn oppgang i aksjemarkedet, uten større nedturer, vil en portefølje som ikke rebalanseres ha høyest avkastning.

Men historisk sett har alltid perioder med oppgang i aksjemarkedene blitt avløst av perioder med nedgang, så om man har fem år eller lengre horisont på sp#229en er det god sjanse for at et rebalansert kombinasjonsfond vil slå et rent aksjefond i samme marked.

Mindre svingninger, større avkastning
Finanskrisen viste til fulle verdien av strategien med å kjøpe mer når det raser og selge en del når det stiger.

Verdien av oljefondet sank for eksempel 23 prosent da verdens aksjemarkeder raste i 2008. Og hva gjorde oljefondet da? Jo, kjøpte enda mer aksjer - råbillig. Året etter slo aksjemarkedet tilbake som en kule og fondet verdi steg 25 prosent igjen.

Dersom man var 100 prosent eksponert mot aksjemarkedet i 2008, ville verdien av sparepengene falt med 54 prosent i 2008, mens oppgangen året etter ville vært på 65 prosent. Men oppturen ville blitt enda sterkere for et rebalansert fond (fordi man hadde kjøpt seg kraftig opp i aksjemarkedet under den forutgående nedturen).

Eller illustrert på en annen måte: Om man ved inngangen til 2008 hadde 1000 kroner i et fond med norske aksjer ville du etter nedturen i 2008 og oppturen i 2009 sittet igjen med 759 kroner. I et kombinasjonsfond ville man sittet igjen med 850 kroner.

- Men forutsetningen for at rebalanserte fond skal lønne seg er at du ikke får panikk underveis, sier Syrstad med henvisning til at man i lengre perioder med sammenhengende nedtur på børsen vil se at man taper mer og mer på aksjene man kjøper underveis, og sånn sett kan bli fristet eller tvunget til å selge seg ut før det snur igjen.

Les også: Her er oljefondsjefens sparetips

"Forrykt" sparemetode kan gi høyere avkastning og lavere risiko


Dette fondet har i dag en forvaltningskapital på 2,3 milliarder kroner. Samlet forvaltningskapital i alle Aktiv-fondene er 12,87 milliarder.

Les også:

Her er oljefondsjefens sparetips

"Forrykt" sparemetode kan gi høyere avkastning og lavere risiko (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.