Eiere av aksjefond betaler et årlig gebyr til forvalteren av fondet. Det mange kanskje ikke vet, er at en stor del av disse pengene ikke går til forvalteren, men til distributøren.
Kjøper du for eksempel det norske aksjefondet Alfred Berg Gambak hos nettmegleren Nordnet betaler du hvert år to prosent i årlig forvaltningskostnad. Halvparten av dette går som returprovisjon til Nordnet, ifølge nettmeglerens prislister.
I tillegg til distribusjon har returprovisjonen historisk også dekket rådgivning, det å anbefale kundene hvilket fond en bør kjøpe. Dette har imidlertid vist seg å være en kilde til interessekonflikter.
– Mens kunden er interessert i høyest mulig avkastning til lavest mulig pris, har rådgiveren gjerne en interesse i høyest mulig honorar, advarer Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.
Han tror dette dreier rådene over mot aktive fond, hvor rådgiveren får mye mer enn om kunden kjøper et billigere indeksfond.
Vil gi billigere fond
Flere land har derfor forbudt slik returprovisjon, og Forbrukerrådet legger til uken frem en rapport der det anbefaler det samme i Norge.
– Målet med anbefalingen er primært å unngå at de som selger fond kommer i en interessekonflikt med dem som skal kjøpe fondet, sier Jensen.
Han mener småsparere vil få bedre rådgivning dersom returprovisjon fjernes som et incentiv for rådgiveren.
– I tillegg vil fondene bli billigere, sier fagdirektøren.
Gode erfaringer
Da Storbritannia og Nederland innførte forbud i henholdsvis 2012 og 2014, falt fondskostnadene.
– Hovedkonklusjonen fra disse landene er at fondene ble billigere for kundene og at det ble en sunnere konkurranse mellom fondstilbyderne, sier Jensen.
Forbrukerrådet viser i sin rapport til at mens hele 60 prosent av britenes fondssparing i 2012 ble puttet inn i de dyreste fondene, hadde denne andelen falt til 20 prosent snaut to og et halvt år senere.
– Både i Storbritannia og Nederland så vi også at konkurransen ble flyttet mer over på selvbetjente plattformer. Mange har nylig også tatt i bruk robotrådgivere, sier Jensen.
Skeptisk til totalforbud
Bransjen er ikke enig med Forbrukerrådet.
– Alle tiltak som øker sparing i fond og sikrer kundene konkurransedyktige priser ser vi positivt på. Et forbud mot returprovisjoner tror vi imidlertid ikke er riktig vei å gå, sier administrerende direktør Rune Selmar i Odin Forvaltning.
Han mener det ville være en bedre løsning å pålegge forvaltningsselskapene å i tillegg tilby distributørene såkalte nettoklasser, det vil si fondsklasser uten returprovisjon.
– Det tror vi vil bidra til økt konkurranse samtidig som distributørene får velge sin egen forretningsmodell, sier Selmer.
KLP mener alle fond bør ha en fast lav returprovisjon.
– Dersom distributøren får et fast lavt honorar uansett hvilket produkt som selges, så fjernes incentivene til kun å anbefale de dyreste fondene, sier Ståle Øksnes, direktør for fond i KLP Kapitalforvaltning.
Et totalforbud mot returprovisjon vil trolig bety at kundene må betale for finansielle råd selv, noe det er liten interesse for, viser undersøkelser.
– Det er neppe en god løsning at privatkunder må betale en tusenlapp eller to i rådgivningshonorar for å starte en spareavtale på 100 kroner i måneden, sier Selmer
DNB kutter kraftig
Forbrukerrådet gir i sin rapport skryt til DNB som allerede har tatt skritt for å tilpasse seg en ny hverdag ved å kutte returprovisjonen til et fast lavt nivå.
– Vi ønsker en transparent og kundevennlig modell, og har innført en returprovisjon på 0,13 og 0,15 prosentpoeng på henholdsvis indeks- og aktivt forvaltede fond. Dette gjelder likt for alle fond uavhengig av forvaltningsselskap, og fjerner dermed mulige interessekonflikter, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB.
– Forbrukerrådet mener DNB gjør et modig grep som sannsynligvis vil tvinge øvrige bransjeaktører til å følge etter på en eller annen måte, skriver rådet i sin rapport.
Men Forbrukerrådet hadde likevel foretrukket at returprovisjonen ble kuttet helt. DN skrev i februar at DNB kutter kraftig i forvaltningskostnadene på en rekke av sine fond.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.