Mandagens statsbudsjettfremleggelse ble av mange beskrevet som et nøytralt budsjett, som er godt tilpasset en solid norsk økonomi.

For de enkelte husholdningene var det en rekke mindre endringer som kan gjøre utslag i privatøkonomien, både i skattesatser for inntekt og bolig, samt hverdagslige utgifter som tobakk, alkohol, drivstoff, og transport.

Mener gevinsten spises opp

Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN mener personer og familier med lite lån kommer noe bedre ut enn andre, men at budsjettet trolig vil være nokså «kjedelig» lesning for folk flest.

Han tror for øvrig publikum vil være mer interessert i det Norges Bank foretar seg fremover, fremfor regjeringen.

– De varslede renteøkningene som er lagt inn vil bety mye mer for folks økonomi enn dette statsbudsjettet. For folk med normale boliglån vil de hundrelappene som spares i de foreslåtte kuttene i budsjettet per år, være de samme hundrelappene som blir spist opp av renteoppgangen hver eneste måned, mener Reite.

Han mener også at reduserte rentefradrag vil kunne svi når renten fortsetter å øke.

Norges Bank har varslet to rentehopp i 2019. For en familie med et lån på fire millioner kroner, utgjør det økte årlige rentekostnader på 20.000 kroner før skatt.

En annen ting som vil ha en vesentlig innflytelse på folks privatøkonomi – på den positive siden – er lønnsveksten. SSB har lagt til grunn en lønnsvekst på 3,2 prosent neste år. For en familie med en samlet inntekt på 800.000 kroner, vil det tilsi cirka 25.000 kroner før skatt.

Til sammenligning mener Reite at endringene i statsbudsjettet bare påvirker privatøkonomien med noen hundrelapper i året.

Reite mener for øvrig at budsjettet viser at det fortsatt «ikke er noe ulempe» å ha høy formue under denne regjeringen.

– Hvordan mener du det gjenspeiles i høstens budsjett?

– Denne gangen økes verdsettelsesrabatten på aksjer, så formuesskatten reduseres for noen. Tidligere har arveavgift blitt fjernet og satsen redusert, svarer han.

Ventet flere endringer

Om ikke mandagens budsjett var fullt av overraskelser, var endringene i den utskjelte sukkeravgiften noe som fanget manges interesse.

Regjeringen foreslår en lavere sukkeravgift for sjokolade og sukkervarer, men endringen omfatter ikke drikkevarer som brus og saft. Reduksjonen i sukkeravgiften fører til 1000 millioner færre skattekroner til staten, heter det i budsjettforslaget.

Noen endringer som det var spekulert i på forhånd, eksempelvis senking eller fjerning av grensen på avgiftsfritaket for netthandel av varer fra utlandet, ble liggende i ro inntil videre. Denne grensen ligger fortsatt på 350 kroner.

Begge deler er noe Reite har merket seg. Han tror mange på Stortinget står klare for å få større gjennomslag for sin ønskeliste.

– Jeg er ikke overrasket over at sukkeravgiften ble justert, men jeg er overrasket over at det gjøres forskjell på mineralvann og andre sukkervarer. I tillegg hadde jeg forventet at det skulle skje noe med reglene rundt netthandel. Det ville jo vært grep som kunne endret manges forbrukervaner, sier han.

Raseri mot netthandelen

At 350-grensen i netthandelen ble foreløpig stående, er blant bestemmelsene i statsbudsjettet som har fått Virke til å reagere.

– Uforståelig at regjeringen fortsetter å subsidiere multinasjonale nettselskaper på bekostning av norske arbeidsplasser, sa direktør Ivar Horneland Kristensen etter mandagens fremleggelse, ifølge NTB.

Også Krf-nestleder Kjell Ingolf Ropstad trakk frem netthandelen overfor DN, på listen av ting som blir tema under forhandlingene.

Her er KrF-godbitene i statsbudsjettet
Politisk redaktør i DN Kjetil B. Alstadheim tar deg med til budsjetthyllene på Stortinget.
03:24 Min
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.