- Strategien er enkel, men du vil jo hos dine venner fremstå som en forunderlig person, nærmest forrykt, sier professor i finans, Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Dette kan virke kjedelig når aksjene går som en rakett, bekrefter sjefstrateg Leif-Rune Husebye Rein i Nordea.

Professoren og sjeføkonomen er likevel ikke i tvil: Rebalansering av sparepengene et sparetriks som flere burde benyttet seg av. Det gir både lavere risiko for dramatiske fall i verdien av sparepengene underveis og gode muligheter for enda høyere avkastning over tid. Metoden er velkjent. Oljefondet gjør det hele tiden. Når aksjekursene stiger, setter fondet heller pengene i «banken». Og når børsene krasjer, hamstrer det aksjer gjennom hele nedturen.

Det hele er egentlig i strid med finansteorien, som slår fast at risiko og forventet avkastning henger nøye sammen. En rekke historiske data viser at det er omvendt for rente- og aksjefond som rebalanseres. Årsaken til den økte avkastningen er like enkel i teorien som den er vanskelig å gjennomføre i praksis: At man kjøper aksjer når de er billige og selger dem når de er dyre. Og omvendt.

«Fremstilt som galninger»
Det er ikke lett å overbevise folk om at dette er smart over tid.

– Da finanskrisen slo til og børsene stupte i 2008, tapte oljefondet 600 milliarder kroner på papiret. Men hva gjorde det? Det kjøpte enda mer aksjer! De ble jo naturligvis fremstilt som galninger, sier finansprofessor Johnsen.

– Selv om kjøpene i realiteten kun fulgte restriksjoner pålagt av eierne i Finansdepartementet og Stortinget, legger han til.

Heldigvis for oljefondet kom oppturen i aksjemarkedet etter kun kort tid. Allerede året etter steg børsene kraftig igjen – og fondet tjente godt på kjøp av råbillige aksjer året før.

– Vi slapp derfor unna en opprivende og uheldig politisk debatt om fondets investeringsstrategi, sier Johnsen.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Selv om risikoen i teorien reduseres kraftig med rebalansering, avhenger i praksis dette av at man ikke forlater strategien på et ugunstig tidspunkt, understreker Johnsen. For mens strategien er trygg, ligger det en betydelig risiko i investorens eget hode.

– Det er tøft å følge regelen om å kjøpe mer aksjer når du har tapt eller selge når alle andre kjøper aksjer. Man kan bli fremstilt som tulling og ansvarsløs, sier Johnsen.



Maskinforvaltning
Han mener derfor at rebalansering fordrer noen egenskaper:

  • Man må ha is i magen.
  • Man må ha lang investeringshorisont, minst fem år.
  • Man må ha økonomisk ryggrad til å tåle at en nedtur varer en stund, så man ikke risikerer å bli tvunget til å endre strategi på et ugunstig tidspunkt.

Sjefstrateg Husebye Rein i Nordea er bare delvis enig i at man trenger spesielt mye is i magen.

– Når det først smeller i aksjemarkedet, sitter du med mye lavere aksjeandel, og når det snur sitter du med større aksjeandel enn uten rebalansering. Det jevner altså ut svingningene i porteføljen din, og sånn sett trenger man heller mindre is i magen siden man kan overlate det til automatikken.

Faren for at man ikke tør følge strategien i nedgangstider på børsene gjør at professor Johnsen ikke er i tvil om at man bør unngå å forsøke å gjøre rebalanseringen manuelt, selv om man på den måten kan spare litt på forvaltningshonorarer.

– Man bør absolutt velge automatisert rebalansering. For dette er maskinforvaltning. Det er utrolig viktig å distansere seg fra nerver og «gode» ideer, sier han.