– De aller fleste vil ha en mulighet til å få en boliglånsrente under eller rundt to prosent, sier Finn Olav Brækken, økonom og medgrunnlegger av tjenesten renteradar.no.

«Gullrenten» er det de mest ettertraktede lånekundene får tilbud om. Denne har falt fra 2,6 til under 1,8 på et par uker, etter at koronakrisen traff Norge.

Nå ligger den gjennomsnittlige utlånsrenten, eller «snittrenten» på 2,0 prosent, mens den for én måned siden lå på 2,8 prosent.

– Det er selvfølgelig forskjeller med tanke på belåningsgrad, inntekt, alder og så videre, men akkurat nå ligger det beste tilbudet på «vanlige lån» på 1,92 prosent, hvis du har en belåningsgrad under 50 prosent, sier Brækken.

Kan spare opp mot 20.000 i året

En av dem som har sikret seg renter på gullnivå er Shirley Cheng (23). Hun er jusstudent og i 2017 kjøpte hun en leilighet på Grünerløkka i Oslo sammen med foreldrene. Denne leiligheten er verdt omtrent fire millioner kroner, og Cheng har noe over 50 prosent belåningsgrad.

– Jeg søkte rett og slett rundt på internett for å finne ut hvilke renter bankene tilbyr, og da skjønte jeg fort at jeg hadde litt høy rente, sier hun.

Selv før rentene begynte å falle mente Cheng at hun hadde en høy rente, sammenlignet med markedet. Da hadde hun en rente på 2,99 prosent. Så kom kuttene som følge av koronakrisen og hun bestemte seg derfor for å ta grep.

– Jeg ringte rundt til ulike banker, og fant ut at jeg kunne få vesentlig lavere boligrente og kunne spare opp mot 20.000 kroner i året kun på renter, sier Cheng.

Da DNB, banken hun har boliglånet i, ikke ville sette ned boliglånsrenten, gikk hun til andre banker for å forsøke å få et bedre tilbud. Danske Bank sa også nei, men som jusstudent er Cheng medlem av Juristforbundet, som har fordeler hos Handelsbanken.

– Der fikk jeg ganske god kundeservice, og fikk tilbud om en gunstig boliglånsrente til 1,73 prosent effektiv rente. Dette tilbudet fikk jeg for en uke eller to siden, sier hun.

Hennes tips til andre er at det er verdt å sette av en time eller to til å finne ut om man har muligheter til å finne bedre tilbud, og ta telefoner for å forsøke å forhandle ned renten.

Rentene kan forbli historisk lave

Brækken peker på at Norges Bank sist satte ned styringsrenten som følge av oljeprisfallet i 2015. I mars 2016 ble renten satt ned til 0,5 prosent.

– Når de setter rentene opp igjen, er det som oftest ikke plutselig, siden Norges Bank ønsker å være forutsigbare, sier Brækken.

13. mars så Norges Bank seg nødt til å kutte styringsrenten fra 1,50 til 1,0 prosent 20. mars kom ytterlige et kjempekutt ned til 0,25 prosent.

Begrunnelsen var at koronakrisen rammet norsk økonomi raskt og brutalt, med stengte virksomheter og kraftig økning i arbeidsledigheten.

Norsk økonomi rammes også ved at oljeprisen har stupt og høyere påslag i kreditt- og pengemarkedet gjør det dyrere for norske foretak å finansiere seg. Kronekursen har også svekket seg kraftig, noe som gjør importvarer mer dyrere.

– Gitt at veksten og inflasjonspresset i norsk økonomi kan vise seg å være veldig lavt, så vil nok Norges Bank holde renten nede der den er nå, som er historisk lavt, sier Brækken.

Økonomen påpeker også at det er mulig at vi kommer til å se en boliglånsrente som går enda lavere enn det nivået vi er på i dag.

– Vi vil nok også se at når markedet roer seg ned og Norges Bank holder renten på samme nivå at boligrentene også faller ytterligere fordi differansen mellom Nibor og styringsrenten blir mindre, sier han.

– Kan stige mye mer enn de kan falle

Pål Ringholm, analysesjef i Sparebank 1 Markets, sier det er vanskelig å spå renten i fremtiden, men synes likevel det er et viktig punkt at utfallsrommet er stort.

– Siden vi er rundt null prosent er utfallsrommet for rentene ikke lenger symmetrisk. Utfallsrommet er altså skjevt. Rett og slett. Rentene kan stige mye mer nå enn de kan falle, skriver han på epost til DN.

Ringholm peker på at det er mye som kan trekke rentene opp, men at det er vanskelig å si hva som skal skje fremover.

– Det myndighetene nå gjør i hele verden, med de massive tiltakene som nå kommer, gjør de for å forhindre en depresjon. Rentene skal da heller ikke opp på kort sikt, neppe inflasjonen heller som går motsatt vei mange steder, skriver han.

Analysesjefen utelukker likevel ikke det som kalles stagflasjon, som er en periode med stagnasjon i den økonomiske veksten, kombinert med høy (og ofte ukontrollert) inflasjon.

– Renten (i Norge) kan gå under null på kort sikt. Jeg håper og tror at Norges Bank ikke vil gjøre det da det er tungtveiende argumenter mot dette, men det kan skje. Men fra der vi er nå er det ikke så langt til null, skriver Ringholm.

Hold deg oppdatert

Renteutviklingen vil holdes oppdatert fremover, og du kan følge denne og andre konsekvenser av koronakrisen her: (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.