– For litt siden fikk vi inn en Rolex her. Den gikk rett i smelten.
Torodd Rande, konsernsjef i K.A. Rasmussen, står bøyd over tunge skåler, fulle av gull.
Arvede medaljer og gamle smykker ligger i et salig, likegyldig rot som i en slags lekekasse med forgylt lego.
Potensielt store historiske verdier, men som etter en runde i smelteovnen er ugjenkjennelige.
– Det var jo en antikvar på besøk her oppe. Han holdt på å gå rundt seg selv, sier Rande.
K.A. Rasmussen holder til på Hamar, og er Norges eneste profesjonelle gullsmelter. Rett ved Mjøsas bredder tar fabrikken imot det aller meste av gullet folk i hele Norden av ulike grunner vil selge.
Omsmelteren kjøper både direkte fra gulleiere, men også fra ulike mellomledd.
Konsernet omsetter for mellom én og to milliarder kroner i året, har kontorer i Sverige, Finland, Storbritannia og Polen, og kunder over store deler av verden.
Og nå ser K.A. Rasmussen at privatpersoner selger mer og mer gull.
– Særlig de med dårlig råd
Gullprisen gikk i taket da pandemien brøt ut. Den holdt seg på historisk høye nivåer pandemien gjennom, før den gjorde et nytt byks da Russland invaderte Ukraina.
I år har bankkrise og amerikansk gjeldstak fått investorer til å søke trygghet i gull, og gullprisen har helt nylig snust på all-time high-nivåene fra 2020.
Arvet gull har dermed fått langt høyere markedsverdi, samtidig som høy inflasjon og renter på oppadgående spiser kjøpekraften til mange av dem som sitter på gullet.
– Når prisen går opp, selger folk mer gull, sier Rande.
– Det er særlig de med dårlig råd som selger. Når «alt» blir dyrere, folk får mindre å rutte med, og gullprisene samtidig er høye, er det også helt logisk at folk vil levere mer, legger han til.
I tillegg tror han trenden bare vil forsterkes etter hvert som «folk merker at det strammer seg til økonomisk».
– Det er trolig en viss treghetseffekt, da det først tæres på oppsparte midler, sier Rande.
– Mange hundre prosent
Gullet K.A. Rasmussen får levert blir smeltet, raffinert og støpt til i hovedsak halvfabrikatene, som gullsmeder for eksempel lager smykker og ringer av, eller gullmynter og gullbarrer. Investeringsobjekter.
Selskapets kjøps- og salgsordre er i så måte en aldri så liten makroøkonomisk og geopolitisk temperaturmåler.
Etterspørselen etter smykker har den siste tiden falt, i takt med at inflasjonen har stjålet kjøpekraft. Samtidig har pågangen etter «skroting», altså folk som vil selge gull eller sølv, gått opp. I tillegg holder etterspørselen etter investeringsmetaller seg på høyt nivå, litt avhengig av «nyhetsbildet».
K.A. Rasmussen vil ikke gå ut med detaljerte tall, men forteller at de ser en klar sammenheng mellom kriser, som pandemi og krig, og salget av investeringsmetaller.
Konsernet omsatte for 1,9 milliarder kroner i 2022, med et resultat før skatt på drøye 47 millioner kroner. Om lag halvparten av omsetningen kom fra investeringsmetaller som gull og sølv, etter det DN forstår.
– Vi har en enorm økning i salget av investeringsmetaller. Vi har ikke hatt veldig mye fokus på det før, men vi snakker om mange hundre prosent i Norge siden før pandemien, sier Rande.
Etter at Russland invaderte Ukraina, solgte selskapet for eksempel like mye investeringsmetaller på én måned som det gjorde i hele 2021.
– Kjøper fra kjøkkenbenken
I Norge dreier det seg i hovedsak om gull og til dels sølv, mens det i utlandet også er vanlig å investere i palladium og platina.
For K.A. Rasmusen utgjør Sverige og Finland det største markedet for investeringsmetaller. Dels fordi det i Norge, som eneste land i Europa, er moms på kjøp av gullbarrer, mener Rande.
Mynter er derimot ikke momsbelagt, og derfor selges det mer gull- og sølvmynter her hjemme.
– Hvem er det som kjøper investeringsmetaller?
– Alt fra folk som kjøper fra kjøkkenbenken til noen veldig formuende, noen investorer og noen selskaper. En lett blanding av alt, sier Rande.
Gull verdt i Kasakhstan
Investeringsmetaller, og da særlig gull, blir kjøpt av investorer som en hedge mot alt fra inflasjon til geopolitisk usikkerhet. Det er forholdsvis lett å omsette og heller ikke tilknyttet noe spesifikt land eller selskap – og dermed antatt immunt mot politisk uro.
En rekke sentralbanker, deriblant i land som Tyrkia, Qatar og Kasakhstan, kjøpte for øvrig store mengder gull, for å bygge gullreserver, i 2022. Blant annet for å gjøre seg mindre avhengige av amerikanske dollar, ifølge The Economist.
– Revet bort i løpet av en halvtime
Kjøp, smelting og salg av sølv og gull har egentlig bare vært én del av virksomheten. Produksjon av katalysatorer til blant annet industrien har vært viktigst, men Rande planlegger nå for at investeringsmetaller kan bli viktigere.
Han tenker særlig på Ukraina-krigen og den økende, geopolitiske spenningen mellom USA og Kina.
– Vi vet at den globale usikkerheten kommer til å stige, men også at den kommer til å variere. Derfor må vi være klare når neste bølge kommer, sier Rande.
Da koronapandemien brøt ut, eller da Russland invaderte Ukraina, var alt K.A. Rasmussen hadde av ferdige investeringsmetaller revet bort i løpet av en halvtime.
Nylig kjøpte selskapet et fabrikklokale på rundt 15.000 kvadrat et steinkast fra dagens fabrikk, og der planlegger Rande for at man raskere kan snu produksjonen om til investeringsmetaller – i tilfelle en eller annen «større hendelse».
– Og det er klart, det er ikke bare Kina det handler om, det skal ikke mer til enn en kinaputt på Kårstø for at den norske kronen går i kjelleren. Og da er det investeringsmetaller som gjelder.
– Det er lett for deg å si, som selger av investeringsmetaller?
– Selvfølgelig. Men det er så enkelt som at jeg har kjøpt metallene selv privat, sier Rande. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.