– Jeg er tredje generasjon arving og kapitalist, og jeg måtte gå en runde med meg selv og finne ut hva som ligger i dette. Kapitalismen er langt fra perfekt, men det er det systemet vi har, og jeg fant ut at pengene kan være et redskap for å gjøre noe bra, sier Sissel Leire.
Hun er styreleder og tredje generasjon eier i entreprenørselskapet Kruse Smith, som i hovedsak bygger boliger.
Kruse Smith AS omsatte i 2016 for 3,9 milliarder kroner. Sissel Leire har ifølge de siste tilgjengelige ligningstallene en formue på drøyt 50 millioner kroner.
Hva beveger verden?
Leire forteller at hun hadde noen private penger hun ville plassere, og at hun var interessert i noe annet enn vanlige aksjefond og rentefond med maksimal avkastning som eneste mål på suksess.
Gjennom sin bank ble hun presentert for noen såkalte etiske fond, som blant annet kunne garantere at det ikke ble investert i verstinger som klasebomber og tobakk. Men Leire var ikke fornøyd.
– Disse fondene var vasket litt, men det må jo finnes noe bedre enn dette. Jeg spurte: hva gjør disse pengene, hva beveger vi for å gjøre verden litt bedre?
Bunnlinjen ikke nok
Leire kom etter hvert i kontakt med forvaltningsselskapet Responsability, som spesialiserer seg på såkalte ansvarlige investeringer. Hovedsakelig i utviklingsland, og med et uttalt mål om å skape bærekraftig utvikling og bekjempe fattigdom.
Leire er klar på at investeringene må gi avkastning for at folk og bedrifter skal plassere pengene sine i slike fond. Men hun er villig til å gi avkall på noe av avkastningen hvis hun vet at pengene går til noe bra.
– Vi får ikke samme avkastning, men vi må ha flere bunnlinjer. For meg er det viktig å ikke bare være best i markedet, men også best for markedet. Det å gjøre noe bra, gjør at jeg kan være kapitalist, sier Leire.
– Små ting kan skape store ringer i vannet, legger hun til
Leire mener det kreves litt detektivarbeid for å finne gode etiske, bærekraftige og ansvarlige fond og investeringer, spesielt for privatpersoner. Men at dette er i bedring med stadig større transparens og muligheter for måling av effektene av investeringene.
Leire ser et gryende engasjement i næringslivet, og særlig hos den yngre generasjonen, og hun både tror og håper at ansvarlige investeringer etterhvert blir en naturlig del av kjernevirksomheten.
– Det private næringslivet er eksperter på risiko, og denne risikoen må vi ta. Vi må selvsagt drive med overskudd for at det skal være bærekraftig, og på sikt er dette det eneste som er bærekraftig, sier Leire.
Trend i tiden
Administrerende direktør Tor Sydnes i Gabler Investments forvalter milliarder for pensjonskasser, stiftelser, investeringsselskaper og andre profesjonelle investorer. Han sier det er en klart økende interesse for etiske og ansvarlige investeringer.
– Det er en klart økende trend vi har sett over flere år nå, sier Sydnes.
Han anslår at mellom 80 og 90 prosent av Gablers kunder i varierende grad nå har lagt inn etiske begrensninger på hvor pengene deres skal investeres. Alt fra såkalte harde kriterier som klasebomber, tobakk og atomkraft, via mykere kriterier som bærekraft, miljø og menneskerettigheter, til såkalte aktivistfond som aktivt og målrettet skal endre verden.
– Det er ikke svart/hvitt, og det er varierende grad av begrensninger. Det som er klart er at jo flere begrensninger på investeringene, jo mer rammer det avkastningen, og øker risikoen, sier Sydnes.
Han sier Statens Pensjonsfond Utland – Oljefondet – gjør en stor og viktig jobb med å sortere ut uønskede selskaper.
– Fondets ekskluderingsliste er et meget viktig eksempel til etterfølgelse, også internasjonalt, sier Sydnes.
Voksende markeder
Fondsforvaltningsselskapet Responsability ble etablert i Sveits i 2003 av tre tidligere forvaltere i Credit Suisse, og for tre år siden etablerte selskapet seg i Norge.
Markedssjef Balder Vestad forteller om økende interesse, og Responsability forvalter nå vel 500 millioner kroner for norske kunder, alt fra pensjonskasser til privatpersoner, i sine fond.
– Vi investerer for finansiell avkastning i fremvoksende økonomier og utviklingsland, i bedrifter som har positive samfunns- og miljøeffekter, sier Vestad.
Han trekker frem eksempler som afrikanske selskaper som selger solcellepanel til husholdninger, som erstatter kull og parafin som er dyrt helseskadelig og miljøfiendtlig. Eller indiske finansinstitusjoner som låner penger til bønder som for første gang får tilgang til kapital til å kjøpe flere kyr og øke omsetningen sin.
Vestad er klar på at risikoen ofte er større i utviklingsland. Politisk uro, valutasvingninger, sårbar infrastruktur og svake institusjoner kjennetegner disse markedene. Halvparten av Responsabilitys ansatte jobber derfor på bakken i disse landene med å følge investeringene.
Vestad mener at avkastningen i disse markedene over tid konkurrerer godt med investeringer uten begrensninger.
– Det er ingen automatisk motsetning i forretningsmodellen vår om avkastning og samfunnsnytte. Der behovene er størst er også vekstpotensialet størst, og oftere er det snakk om et mangel på tilbud av varer og tjenester, heller enn manglende etterspørsel, sier Vestad.(Vilkår)
