- Ingen av oss hadde egentlig råd til å kjøpe stedet, men vi følte det var en sjanse vi ikke kunne la gå fra oss, sier Erlend Røeggen.
Han og kameraten Gunnar Nystøyl kjøpte i 2005 et skipperhus med naust og låve i et fiskevær på Averøy for drøye 950.000 kroner.
For å betale betjene lånet og ha råd til den nødvendige oppgraderingen leier de ut stedet fra april til september hvert år.
- For oss er dette den eneste måten vi kan sikre oss en slik eiendom på, og vi bruker overskuddet hvert år til oppgraderinger og vedlikehold. Tanken er å trappe ned på utleien når begge familiene er mer klare for å nyte stedet. Da har vi forhåpentligvis greid å få stedet tilbake til det sjarmerende utgangspunktet, uten å sitte med store lån, sier Røeggen.
- Tøft løft
- Et hyttekjøp er et tøft løft for de aller fleste, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB Nor.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsprisen for en omsatt fritidseiendom nå er på 1,4 millioner kroner. SSB påpeker riktignok selv at denne statistikken har svakheter .
- Men i store trekk viser de tilgjengelige statistikkene at hytter blir dyrere og dyrere. En viktig grunn til at prisene stiger er at standarden øker, sier Sodefjed Jørgensen.
Stive priser gjør det derfor vanskelig for mange å realisere hyttedrømmen.
- Da kommer Plan B fort inn i bildet, påpeker forbrukerøkonomen:
* kjøpe sammen med venner/familie (”timeshare”)
* hytte noe lenger unna sjøen, kanskje også med enkel standard
* leie
DN.no/kalkulator:
Regn ut hva du tjener eller taper økonomisk på å eie hytte
- Blir overoptimistiske
- Å kjøpe sammen vil redusere både kapitalkostnad og løpende driftsutgifter. Det gir deg tilgang til et nydelig sted du ikke hadde råd til. Men det er viktig å kjenne godt den du skal kjøpe sammen med og vite at betalingsevnen og -viljen er lik din egen, poengterer Sodefjed Jørgensen.
I en situasjon der drømmehytten er innen rekkevidde blir mange overoptimistiske og fleksible for å oppnå drømmen.
- Men selv de beste venner kan oppleve etter en stund at sameiet sliter på både lommebok og vennskapet. Jeg vil anbefale å først leie en hytte sammen på åremål. Da kan man kjenne på situasjonen uten at man er bundet opp for lang tid, sier hun.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Røeggen og Nystøl har 1,2 millioner kroner i lån på «Kveldheim».
De årlige renteutgiftene (fast rente) ligger på drøyt 50.000 i året.
Årlige brutto leieinntekter: 90-125.000 kroner. Det meste går med til forsikringer, strøm, offentlige avgifter, vedlikehold og istandsetting av slitt bygningsmasse.
Begge betaler også inn 1.500 kroner per måned for å opprettholde sunn økonomi i prosjektet.
Nystøyl bor i Trondheim og Røeggen i Oslo, derfor får de hjelp med utleievirksomheten.
- Foreldrene vår bor i et fiskevær to kilometer unna eiendommen, og tar mye av jobben med å ta i mot gjester, sier Røeggen.
Les flere hyttesaker:
Vil frede sørlandsperler
Fikk 20 mill. i rabatt på Tjøme-eiendom
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.