DnB Nor Markets har den senere tid lagt til grunn i sine prognoser at dollaren vil falle fra dagens nivåer til 5,50 kroner om ett år.
I dag, torsdag, stuper dollaren kraftig.
Dersom DnB Nors dollar-prognose virkelig slår til om ett år, innebærer det en honningdryppende mulighet for nordmenn som er villige til å ta sjansen på et valutalån i dollar.
Hundretusener i lån bare "forsvinner"
DN.no har regnet ut hvor mye man kan spare på et valutalån i dollar, dersom valuta- og renteprognosene til DnB Nor slår til.
Svaret er at et lån på 2,5 millioner norske kroner i løpet av ett år kan reduseres med nesten 500.000 kroner som følge av dollargevinsten alene (se vilkår og detaljer i beregningene her).
Riktignok må man skatte 28 prosent av en valutagevinst , men 360.000 ferdigskattede kroner er heller ikke å forakte.
Det er ogå verdt å merke seg at besparelsen skjer uten at du har betalt én eneste krone i avdrag på lånet, kun renter. Når man legger til at rentene i tillegg er lavere enn i Norge, er det på høy tid å si fra med store, tykke bokstaver:
Advarsel: Valutalån innebærer også høy risiko!
Les om hans valutaveddemål her:
Håper å tjene 300.000 - kollegaen tar ikke sjansen
Analytiker i DnB Nor, Camilla Viland, står fast på prognosen sin om at dollaren skal ned i 5,50 kroner.
Les mer om hvorfor her: <b>Derfor tror DnB at dollaren skal ned</b>
Men det betyr likevel ikke at hun anbefaler vanlige folk å ta opp lån i dollar nå.
- Gitt våre prognoser, synes et lån i USD attraktivt. Men for folk flest er et valutalån ren spekulasjon på fremtidig valutakursutvikling. At det kan være svært risikabelt, har mange med lån i sveitsiske franc og japanske yen fått merke på kroppen det siste halve året, sier hun til DN.no.
En prognose er ingen fasit. Og selv om det er mange som har forventinger om at kronen skal styrkes fra et historisk lavt nivå, er det på ingen måte gitt:
- Valutamarkedene er generelt svært uforutsigbare og dagens markedssituasjon gjør det ikke noe enklere. Dermed er også prognosearbeid svært vanskelig. Derfor bør valutalån kun inngås av de som forstår hvilken risiko et slikt lån innebærer og som har økonomisk evne til å bære eventuelle tap. Det er en risiko for at valutaparet ikke utvikler seg i tråd med våre forventninger, sier hun.
Slik krymper lånet "av seg selv"
Men la oss nå anta at dollaren og rentebanen i USA utvikler seg slik DnB Nor tror det neste året.
Ja, da kan man som regnestykket under viser, se hvordan et valutalån i dollar kan gi kjempegevinst på bare ett år.
Se forutsetningene for regnestykket og begrepsforkl#229er.
Dag nummer én: 18. mars 2009
Du tar opp et valutalån i USD for motverdien av 2,5 millioner norske kroner i banken.
Oppstart med opptrekk av lån i USD for 2.494.000 kroner (2.500.000 kroner i lån med fradrag for etableringsgebyr på 6.000 kroner) til kurs 6,8000 = USD 366.764,71
Første renteforfall: 18. juni 2009
Beregning av rente- og valutaeffekt for 3-månedersperioden 18. mars - 18. juni 2009:
USD 3 mnd Libor:1,2994 %
+ Bankens lånemargin 2,00 %
= USD 3.092,49 til kurs 6,54
Beløp du må betale til banken for betjening av lånet: 20.224,88 kroner
Det tilsvarer gjennomsnittlig 6.748 kroner i kostnad per måned i disse tre første månedene.
Hadde du hatt lånet i norske kroner med norske renter, ville dette tilsvart en rentekostnad på et annuitetslån på 3,3 prosent med 20 års løpetid.
I dette tilfellet blir her ingen inndekning av såkalt USD disagio. Men dersom kursen på dollaren den 19. juni hadde blitt høyere enn kursen ved opptrekk, måtte låntaker betalt inn et ekstra beløp tilsvarende differansen på din låneramme (2,5 millioner kroner) og verdien av dollarlånet målt i norske kroner.
Med andre ord et ekstraordinært avdrag på USD lånet, slik at lånebeløp i USD dermed er redusert tilsvarende.
Dette er en viktig grunn til at bankene stiller strenge krav til din personlige økonomi ved valutalån. Stiger dollarkursen for eksempel 10 prosent i forhold til lånestart, betyr det at du må foreta en ekstrainnbetaling på 250.000 kroner.
OBS: Ikke alle banker krever at eventuelle valutatap må dekkes inn ved hvert renteforfall.
Andre renteforfall: 21. september 2009:
Beregning av rente- og valutaeffekt for 3-månedersperioden 18. juni til 18. september 2009:
USD 3 mnd Libor: 1,35 %
+ Bankens lånemargin 2,00 %
= USD 3.208,17 til kurs 6,22
Beløp du må betale til banken for betjening av lånet: 19.954,82 kroner.
Gjennomsnittlig beløp per måned: 6.651 kroner.
Ingen inndekning av USD disagio.
Tredje renteforfall: 21. desember 2009
Beregning av rente- og valutaeffekt for 3-månedersperioden 18. september til 18. desember 2009:
USD 3 mnd Libor: 1,30 %
+ Bankens lånemargin 2,00 %
= USD 3.059,43 til kurs 5,85
Beløp du må betale til banken for betjening av lånet: 17.897,67 kroner.
Gjennomsnittlig beløp per måned: 5.965 kroner
Ingen inndekning av USD disagio.
Fjerde og siste renteforfall: 18. mars 2010.
Beregning av rente- og valutaeffekt for 3-månedersperioden 18. desember til 18. mars 2010:
USD 3 mnd Libor: 1,22 %
+ Bankens lånemargin 2,00 %
= USD 2.886,85 til kurs 5,47
Beløp du må betale til banken for betjening av lånet: 15.791,07 kroner.
Gjennomsnittlig beløp per måned: 5.263 kroner
Innløsning av valutalånet
Kunden ber banken om å tilbakeføre dollarlånet til norske kroner.
Kunden kjøper da USD 366.764,71 til kurs 5,47 for 2.006.202,96 kroner.
Konklusjon:
Lånet som i utgangspunktet var på 2,5 millioner kroner har sunket med nesten 500.000 kroner. I tillegg kommer en eventuell besparelse som følge av lavere renteutgifter på valutalånet enn på et tilsvarende lån i norske kroner.
<b>Forutsetninger og nærmere forkl#229er</b>
<b>Derfor tror DnB at dollaren skal ned</b>
Hva mener du om valutalån? Hva er din erf#229? Diskutér saken under. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.