Elendige økonomiske nyheter står i kø om dagen: Politikere i USA og sør-Europa har store problemer med å håndtere en enorm statsgjeld, aksjemarkedene faller verden over, vekstutsiktene er svake og børsene rystes. I tillegg frykter mange en europeisk bankkrise.

I hvor stor grad dette vil påvirke nordmenns økonomi er det uenighet om. Derfor har DN.no bedt syv økonomieksperter gi sine tre beste spareråd.

 

- Hvis Norges Bank hever renten onsdag, som lovet, vil det trolig være siste renteheving på en lang stund. Veksten i norsk økonomi vil bli preget av en ny runde av uro globalt. Det vi har sett de siste årene er en økt forsiktighet blant både bedrifter og husholdninger. En ny runde med uro og økt fokus på staters enorme utfordringer i møte med den kommende eldrebølgen kan forsterke denne tendensen også her hjemme. Vi ser for oss en mer moderat vekst i norsk økonomi og et lavere inflasjonspress fremover, noe som reduserer behovet for økte renter, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

1. Opprett fast spareavtale med banken. Det beste råd jeg kan gi er å opprette fast spareavtale som blir trukket hver måned. Da venner en seg til å spare og så kan en velge hva en sparer i ut fra hvor stor risiko en er komfortabel med. Alle bør ha en sparekonto tilgjengelig for å møte uforutsette utgifter.

2. Redusert gjeldsgrad og kvitt deg med forbruks- og kredittkortlån.

3. Spar langsiktig for å sikre egen økonomi i fremtiden. Langsiktig sp#229 kan godt være i aksjefond og gjerne i flere fond for å spre risikoen. En kan da velge et globalt aksjefond og et fond som retter seg inn mot vekstmarkeder eller bransjer en har tro på. Jeg tror den uro som nå er i USA og Europa kan få størst negativ effekt for børsene i Europa og USA, og at det derfor kan være en god anledning til å kjøpe seg opp i fond som retter seg mot fremvoksende økonomier. Ved å spare jevnt og trutt unngår en også problemet med timing av markedet.

- Store svingninger fremover
 - Det er stor ustabilitet og usikkerhet i finansmarkedet, herunder aksjemarkedet, trolig med fortsatt store svingninger fremover. Jeg overlater til samfunnsøkonomene å vurdere makrobildet , som særlig i Europa og USA preges av svært stor usikkerhet, blant annet fordi virkemidlene synes å være begrenset om enn ikke helt uttømt. Markedsaktører i finansmarkedene reiser berettiget tvil om hvorvidt det politisk vil være "mulig" eller sannsynlig å komme frem til gode politiske løsninger på problemene i USA og i Europa, sier studierektor Dag Jørgen Hveem ved BI.  

Også "normale folk" med en viss spareevne bør ha usikkerhet og store svingninger som en viktig premiss når det spares, mener Hveem.



1. Fortsett spareavtalen(e) i 2-4 aksjefond, også med noe geografisk spredning, men med hovedtyngden i Norge. Vær langsiktig, generelt minimum 8-10 år, men med fleksibilitet på uttakssiden. Også en planlagt uttaksavtale er hensiktsmessig, men likevel slik at man er forberedt på å ta ut mye på en gang etter kraftig oppgang.

2. Det kraftige fallet er mer en kjøpsmulighet enn et salgssignal. Men igjen, det forutsetter langsiktighet og at man tåler ikke bare svingninger, men også noe tap. Ved kjøp av enkeltaksjer, så vil jeg anbefale selskaper med solid balanse og med brukbar inntjening. Dette er jo priset inn i aksjen, men også en del i denne kategorien har fått juling på grunn av den generelle usikkerheten.

3. Med samme tidsperspektiv er jeg også positiv til eiendom, primært 2-3 roms leiligheter i attraktive pressområder i storbyen. Minimum 30 prosent egenkapital. Flere ting å passe på ved utleie, naturligvis, men et bra supplement. Ikke minst hvis man har egne barn med boligbehov. Lønnsomheten ved slik utleie er primært eventuell verdiøkning over tid.

- Et godt julerally i aksjemarkedet
 - Vi lever i en lavvekstæra, ikke helt ulikt det Japan har vært igjennom. Det beste vi kan håpe på i de modne OECD-økonomiene er stagnasjon i årene som kommer. Selv dette vil kreve omlegging av politikken i mange land. Japan, Sveits og Tyrkia har allerede lettet på pengepolitikken, sier sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra Gruppen.  

Han mener økonomien i første omgang trenger at Den europeiske sentralbanken ESB halverer rentene og at USA satser på QE3, altså en tredje runde med kvatitative lettelser. Kvantitative lettelser er mest kjent som "å sette i gang seddelpressen", der staten pøser penger inn i finansmarkedene.

- Trolig skjer begge deler frem mot jul. Lange obligasjonsrenter vil falle til under to prosent i både USA og Tyskland. De norske lange rentene vil trekkes med i dragsuget. QE3 vil stimulere råvareprisene. I så fall får vi et godt julerally i aksjemarkedet. Derfor vil jeg anbefale alle som tror på rentestimuli å kjøpe aksjer nå. Størst utslag vil QE3 få i finans- og oljeaksjer. Gull vil også stige, sier Andreassen.

1. Kjøp aksjer.

2. Kjøp gull.

3. Kjøp olje

- Tror du ikke på rentestimuli bør du være forsiktig. Da kan vi få et nytt kaos à la det vi så etter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs. Da vil i så fall mange europeiske banker vil gå overende og USA vil falle tilbake i resesjon, sier Andreassen.

- En stor utfordring
 - Det er usikkerhet på alle fronter. Konsekvensen er store svingninger i aksjekursene, men også i rentemarkedene. Det er selvsagt en stor utfordring også for privatpersoner å forholde seg til denne usikkerheten, sier assisterende direktør Rolf Mæhle i Finansnæringens Fellesorganisasjon.  

Han har jobbet med privatøkonomiske spørsmål i flere tiår.

Mæhle peker på at det er to sparealternativer for folk flest; rentesp#229 og aksjesp#229.

- Rentesp#229 er enten bankinnskudd, nedbetaling av gjeld eller plassering i pengemarkeds- eller obligasjonsfond. Aksjesp#229 er for de fleste aksjefond, iser Mæhle.

1. Vurder din spareevne: Har du en trygg jobb, en gjeldsgrad lavere enn 2,5 ganger inntekt og innenfor 60 prosent av boligverdien og en tidshorisont på minst ti år, er aksjefond høyaktuelt fordi risikoen i din øvrige privatøkonomi er begrenset.

2. Vurder din sparevilje: Dersom du vet med deg selv at nattesøvnen blir forstyrret av at dine aksjefondsandeler eventuelt faller mye på kort tid, ville jeg uansett holde meg til rentesp#229. Lave renter til tross; det er verken flaut eller feil å spare i bank eller nedbetale gjeld, men sørg for å utnytte de mange gode innskuddstilbudene bankene nå har.

3. Velg riktig spareadferd: Har du et større beløp som skal plasseres i aksjemarkedet, så vær varsom med å investere alt på en gang. Jo kortere tidshorisont på plasseringen, jo viktigere er det å dele opp beløpet og investere over tid for å unngå å investere alt på en midlertidig kurstopp. Dersom du har litt til overs hver måned, vil de fleste være tjent med å inngå en spareavtale i ett eller flere fond.

- En moderat korreksjon
 - Så langt ser denne uroen ut som en moderat korreksjon, og ikke en fundamental begivenhet, som da Lehman Brothers kollapset i september 2008, sier førsteamanuensis i finans Espen Sirnes ved Universitetet i Tromsø.  

Sirnes mener det er vanskelig å si om uroen i markedene tilsier at man må være mer langsiktig enn man tidligere har vært.

- Timing er uansett veldig vanskelig. Det er jo folk som tjener mer penger enn andre på aksjer. Det er ikke umulig, men man konkurrerer mot profesjonelle over hele verden som har det som heldagsjobb, sier Sirnes.

1. For langsiktige investeringer er aksjer fortsatt et godt alternativ. Aksjer har innebygget inflasjonsbeskyttelse fordi selskapenes inntjening er i nominelle priser. Det er en reell sannsynlighet for at man vil kunne forsøke å inflatere seg ut av problemene.

2. Indeksfond er fortsatt å anbefale på grunn av lave kostnader.

3. For kortsiktige investeringer er naturligvis bankinnskudd garantert av banksikringsfondet til flytende rente det sikreste. Da er man også beskyttet mot inflasjon.


- Bruk hodet, ikke følelser
- Man blir raskt preget av frykten som nå råder i markedet. Det er mange som har gjort fornuftige disponeringer over en lengre periode. Kunsten nå er å ikke la seg skremme, men fortsatt bruke hodet når man investerer, ikke følelser, sier leder Marius Bruu i rådgivingsselskapet Optimum Markets.

Han anbefaler derfor å beholde roen, lage en strukturert plan for hvordan man skal investere og deretter følge den.  

- På denne måten sikrer man i større grad at man gjør riktige beslutninger. Å stikke hodet i sanden - eller sette alle pengene i banken - fremover ville etter vår mening være lite lønnsomt. Vi tror at den beste måten å sikre en positiv avkastning fremover er å spre sparepengene på ulike spareformer. Med utsikter til lave renter i flere år blir man ikke fornøyd av å ha penger på bok, man taper kjøpekraft, sier Bruu.



1. Vi anbefaler aksjefond i en portefølje bestående av aksje- og obligasjonsfond med ulik geografisk og bransjemessig tilnærming. Vi mener sannsynligheten er stor for at vi vil se tilbake på denne tiden som et gunstig tidspunkt å kjøpe aksjer. Sats ikke alt på én gang, men spre inngangen over en tidsbestemt periode, og vær disiplinert. Velg forvaltere med solid, lang historikk og en investeringsstil basert på grundig analyse.

2. Gjør som oljefondet og invester direkte i eiendeler med lav andel gjeld og god løpende kontantstrøm. Utvalgt eiendom, infrastruktur og landbruk gir god løpende direkteavkastning og lav risiko for tap. Husk at det også finnes mange attraktive investeringer utenfor Norge.

3. Utvalgte Private Equity-fond gir tilgang til unoterte bedrifter som driver særdeles godt og kan vise til solide overskudd. Disse vil kunne betale attraktive løpende utbytter og stige i verdi uavhengig av utvikling på børsen. Til slutt: Ikke bind renten! Det er en dyr forsikring for kundene og god butikk for bankene. Vi anbefaler heller ikke uforholdsmessige store bankinnskudd med negativ avkastning etter skatt og prisstigning.

- Kan lønne seg å lukke øyene
 - Nordmenn liker å handle på salg, men når det gjelder aksjer har vi en annen filosofi. Da kjøper vi gjerne dyrt og blir tvunget til å selge billig. Det er aldri hyggelig å se pengene sine gå i minus, men i stedet for å selge når aksjemarkedet går nedover, kan det lønne seg å lukke øynene, eller kjøpe mer, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB Nor.

 



1. Opprett spareavtale. Å time markedet er vanskelig. Ved å opprette en spareavtale vil du ha en tryggere og mer fornøyelig berg- og dalbanetur fordi du kjøper både på topp og bunn.

Vis alle stillinger

2. Hvis du har penger du ikke er avhengig av på kort sikt kan det være lurt å investere penger i aksjemarkedet når det går nedover fordi det er billigere. Hvilke tidspunkt man skal gå inn på er derimot vanskelig å beregne. Det kan derfor være lurt og ikke spytte inn alle pengene samtidig, men gradvis. Lytt gjerne til eksperter og følg med.

3. Å nedbetale lån er trygg sp#229. Rentenivået er fortsatt lavt, og det kan derfor være lurt å nedbetale mer på lånet. Ha en buffer til uforutsette utgifter. Det er trygt å ha en reserve i disse urolige økonomiske tidene. Jeg anbefaler en buffer på to til tre månedsinntekter. Bak gjerne bufferen inn i rammelånet hvis du har det.

Les også:
- Den siste ingrediensen til en ny finanskrise
<b>- Skal man flykte, er det ikke så mange andre steder å gå</b>
Allværs-metoden eller blå himmel-strategien? Her er kapitalforvalternes taktikk i urolige tider
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.