* Bankkortet ditt er blitt tappet for penger, men banken nekter å betale tilbake fordi du angivelig må ha oppbevart pin-koden skjødesløst.
* Du har fått dårlig rådgivning og tapt store penger, men banken nekter for at de har ansvar for dine dårlige beslutninger.
Dette er typiske saker der forbrukere kan klage til Bankklagenemnda, eller Finansklagenemnda Bank som det nå heter.
80,7 prosent sjanse for tap
Men sjansen for å vinne frem med klagen er heller små. I bare 19,3 prosent av tilfellene fikk forbrukeren helt eller delvis medhold i sin klage, viser statistikken over saker som ble behandlet av nemnden i 2010 (se tabell nederst i saken).
Ikke overraskende ble det behandlet flest klager mot Norges desidert største bank, DnB Nor. Men kun syv av de 67 kundene som bragte sakene sine inn for nemnda, fikk medhold.
At bare en av ti vinner frem mot bankkjempen DnB Nor og knapt to av ti vinner frem totalt, overrasker ikke advokat Roy Nordli - som selv hatt den sjeldne gleden av å få nemndas medhold på vegne av en klient. Nordli mener det er to hovedgrunner til at de aller fleste taper, der det ene henger sammen med det andre.
- For det første: Behandling av en sak i nemnda er gratis. Men det er bare tilsynelatende. For systemet er lagt opp slik at man heller ikke får dekket saksomkostninger om man vinner saken. Derfor velger de fleste å ta inn saken på egenhånd, uten bistand fra advokat - som fort koster 40-50.000 kroner, sier Nordi.
- For det andre: Nemnden forholder seg kun til skriftlig saksbehandling, i motsetning til forliksråd og retten, der både kunden og advokaten kan argumentere muntlig og dessuten føre vitner. I Bankklagenemnda blir det derfor helt avgjørende at man klarer å argumentere godt skriftlig for det faktiske forhold og samtidig sy det sammen med det rettslige grunnlaget. Bankene har sine beste jurister på saken, og det blir som regel David mot Goliat. Skal man som privatperson vinne frem bør man være veldig skrivefør, med gode juridiske kunnskaper, konkluderer Nordli og legger til:
- Det er egentlig imponerende at så mange som to av ti får medhold.
- Bruk heller forliksrådet
Nordli anbefaler til tross for dette ikke forbrukere å hyre ham eller andre advokater inn for å føre sakene i nemnda for dem. Grunnen er at det både koster mye penger - som man ikke får tilbake selv om man vinner - og at det tar fryktelig lang tid.
- Slik systemet er lagt opp i dag, anbefaler jeg heller mine klienter å ta saken inn for forliksrådet, sier han.
Med dagens saksbehandlingstid i Bankklagenemnda kan det ta godt over ett år før saken er avgjort. Og skulle man være blant de heldige som får medhold i nemnda, er ikke engang finansforetaket forpliktet å følge nemndas avgjørelse. I en av ti tilfeller nekter de faktisk å akseptere nederlaget, viser statistikken over saker som ble behandlet i 2010.
- Da er du kjørt inn i en blindgate og må begynne helt på nytt. Bankklagenemnda er derfor et forferdelig dårlig alternativ for de aller fleste, sier Nordli.
Han har derfor en klar oppfordring til regjeringen, som har varslet at de skal se på regelverket rundt klagenemndene.
- Finansminister Sigbjørn Johnsen burde gått inn for å endre loven slik at de som tar sakene inn for Finansklagenemnda får dekket saksomkostningene om de vinner. Og dersom de nekter å akseptere nemndas avgjørelse burde finansforetaket i tillegg vært forpliktet til å dekke saksomkostningene i retten uansett hvem som vinner der. Aller helst burde alle som går til sak mot finansforetak hatt fri retthjelp, mener Nordli.
PS:
I tillegg til de 701 sakene nemnda mottok i 2010, kom det inn 456 klager som knyttet seg til såkalte strukturerte spareprodukter. Behandlingen av disse er utsatt, i påvente av en rettskraftig dom i den såkalte Røeggen-saken - der DnB Nor-kunden Ivar Petter Røeggen allerede har fått medhold i nemnda og vunnet første runde i tingretten. Denne saken er anket til lagmannsretten, der den skal opp til høsten. Ankes den videre til Høyesterett, blir det endelige utfallet ikke klart før i 2012. Først da vil Finansklagenemna Bank behandle alle saker som har med strukturerte spareprodukter å gjøre. Per 2010 var det registrert 1.871 slike saker på vent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.