Det var rett før pandemien brøt ut i 2020 at en investor plasserte et større beløp i aksjemarkedet etter råd fra en investeringsrådgiver i Sparebank 1 SR-Bank.
Nå krangler mannen med banken om hvem som skal dekke tapet i forbindelse med at porteføljen ble solgt. Denne krangelen ble nylig behandlet av Finansklagenemnda, der investoren fikk lite sympati.
– Jeg er veldig bekymret
I forkant av plasseringen i aksjemarkedet fikk mannen oppgitt en egen rådgiver i banken. Det ble også utarbeidet en finansplan og mannen måtte gjennom en kundekartlegging i banken.
Mannen oppga der en tidshorisont på åtte år og ønsket langsiktig sparing med avkastning utover bankrenten. Hans risikovillighet ble beskrevet som høy og banken registrerte at han «liker god avkastning». Høsten 2019 hadde mannen flere samtaler med sin rådgiver i banken. I referater fra samtalene skrev rådgiveren at kunden hadde fått veiledning og noterte blant annet at det var noe vanskelig å forstå språket til kunden.
I slutten av januar 2020 hadde mannen en portefølje på over ti millioner kroner, ifølge avgjørelsen i Finansklagenemnda.
En måned senere kontaktet investoren Sparebank 1 SR-Bank. Børsene verden over var da svært urolige som følge av frykt for hvilke følger pandemien ville ha for økonomien. Investoren uttrykte da at han var bekymret for markedsuroen. Han skrev også en epost til sin rådgiver i banken.
– Hei (…) Jeg er veldig bekymret for nedgangen i børsene. Kan du kontakte meg omgående gjerne gjennom en telefonsamtale på Whatsup? (sic), skrev han i eposten.
– Kjøp og salg er ikke det samme
Bankens kunderådgiver tok imidlertid ikke kontakt med mannen.
Det til tross for at investoren sier han hadde fått beskjed av bankens kundesenter om at rådgiveren ville kontakte ham. I slutten av februar 2020 hadde mannen fått nok og solgte selv sin millionportefølje med et tap på nær 1,1 millioner kroner. Kunderådgiveren kontaktet mannen og skrev deretter i bankens logg;
– Kunde mente jeg burde ha varslet om nedgangen i aksjemarkedet. Jeg har fortalt kunde gjentatte ganger at han må være langsiktig og ikke selge på støy i markedet.
Investoren ga deretter banken beskjed om at han mente den burde dekke hans tap. I klagen skriver mannen at han mener banken har brutt sitt profesjonsansvar på flere områder. Blant annet at han ikke fikk opplæring i salg av aksjer i nettbanken, kun kjøp.
– Kjøp og salg er ikke det samme, skriver mannen i sin redegjørelse.
Videre viser mannen til at hans rådgiver i banken ikke var tilgjengelig i en lengre periode med stor uro i aksjemarkedet.
– Opplæringsplikten og tilgjengeligheten til foretaket må dessuten være skjerpet med en portefølje på over kr ti millioner, hvor klager hadde gitt uttrykk for bekymring knyttet til uroen i verden og spesifikt bedt rådgiver være tilgjengelig fordi han selv var utenlands, heter det i avgjørelsen.
Mener investoren fikk nok opplæring
Sparebank 1 SR-Bank mener de ikke har noen erstatningsplikt i saken og at investoren fikk tilstrekkelig opplæring. Banken viser også til at mannen har god kunnskap om verdipapirfond og noterte aksjer. Det er videre opplyst at mannen hadde god forståelse for markedet etter å ha investert i aksjer i mange år.
– Dernest har klager blitt vist fonds- og aksjehandel, samt bruk av nettbanken. Dette foregikk over flere kundemøter. Klager skal også ha forsøkt hjemme, samt bedt om en ekstra gjennomgang, skriver banken i sin redegjørelse.
Banken viser dessuten til at kunderådgiveren hadde gitt investoren beskjed om at han ikke var tilgjengelig til enhver tid og at han uansett hadde mulighet til å selge sine posisjoner når han selv ville. Banken mener det faktum at han endte med å selge beholdningen bekrefter at han forsto hvordan løsningen fungerte.
– En kunde kan ikke forholde seg passiv og deretter kreve foretaket for dekning av tap som følge av at han ønsket å selge i dialog med rådgiver, skriver banken.
Finansklagenemnda skriver i sin avgjørelse at de forstår at investoren ønsket kontakt med sin rådgiver og mener det kan gi grunnlag for en viss kritikk at kunderådgiveren ikke tok kontakt på tross av henvendelser. Likevel er nemnden klar på at dette ikke kan anses som brudd på god forretningsskikk og gir banken medhold i saken.
– Foretaket mener at klageren fikk nødvendig opplæring til å kunne gjennomføre salg av aksjer på egen hånd. Det fremgår av opplysningene at han til slutt gjorde nettopp det. Nemnden kan heller ikke konkludere med erstatningsbetingende svikt i opplæringen av klageren som kunde, skriver nemnden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.