Norske fond har sett store bevegelser under markedsuroen knyttet til koronakrisen.

– Det vi så i mars var at de private solgte seg ut da indeksen var på vei mot bunn – de har gått glipp av ganske mange prosent, sier daglig leder i stiftelsen Aksje Norge, Kristin Skaug.

Siden bunnen i mars har børsene hentet inn igjen en del av det tapte.

– Vi kan ikke forvente den samme avkastningen vi har sett de siste månedene i tiden som kommer. Det er typisk at personkundene henger etter, sier Skaug.

I mai kjøpte nettokjøpte norske personkunder verdipapirfond for 4,2 milliarder kroner, ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF).

2,2 milliarder kroner av dette ble satt i aksje- og kombinasjonsfond mens omtrent 2 milliarder kroner ble satt i ulike typer rentefond.

Proffene selger seg ut av aksjefond

Proffene var mer negative til aksjer sist måned.

De institusjonelle kundene som pensjonskasser, kommuner og aksjeselskaper innløste nemlig aksjefond til en verdi av 400 millioner kroner, ifølge tallene fra VFF.

Samtidig plasserte de 8,9 milliarder kroner i ulike typer rentefond.

Skaug i Aksje Norge tror det er flere grunner til at proffene nå satser på rentefond.

– Nå er det litt uro rundt hvorvidt det kommer en smittebølge nummer to. Vi har også sett at noen synes det begynner å bli litt dyrt i aksjemarkedet. De store institusjonskundene som forvalter pensjonskasser har tydelige avkastningsmål. For dem er forutsigbarhet viktig og de søker derfor tryggere grunn som de kanskje finner i rentemarkedet, sier Skaug.

Kristin Skaug, daglig leder i Aksje Norge.
Kristin Skaug, daglig leder i Aksje Norge. (Foto: Aksje Norge)

Oppsving for rentefond

Det ble tegnet verdipapirfond for 16,1 milliarder kroner i mai. 11,8 milliarder av disse ble satt i rentefond.

Ifølge VFF er den samlede forvaltningskapitalen på 49 milliarder kroner, noe som er nedgang på 3,7 prosent siden begynnelsen av året.

Så langt i år har det vært et nettosalg på 21,4 milliarder kroner i norske verdipapirfond.

– Institusjonskundenes kjøp og salg av verdipapirfond varierer mye fra måned til måned. Ofte skyldes det porteføljetilpasninger som særlig livselskapene utøver, eksempelvis endret vekting av aksjer mot renter, men også endret vekting av midler plassert i verdipapirfond eller forvaltet på andre måter, sier administrerende direktør i VFF, Bernt Zakariassen.

Han mener derfor det er vanskelig å lese så mye ut av tallene for enkelt måned.

Personkundenes forvaltningskapital økte med 3,3 prosent til 227 milliarder kroner i mai.

Nettotegningen blant personkunder er hittil i år opp med 300 millioner kroner, mens forvaltningskapitalen har krympet 17,3 prosent siden starten av året.

Bernt Zakariassen adm.dir. i Verdipapirfondenes forening.
Bernt Zakariassen adm.dir. i Verdipapirfondenes forening. (Foto: Mikaela Berg)

Optimistisk utsyn

Mars var en marerittmåned for aksje- og rentefondene med uttak på rekordhøye 63 milliarder kroner. Forvaltningskapitalen falt dermed med 11 prosent.

Det snudde i april da nettotegningen endte på 5,4 milliarder kroner. Likevel er nettotegningen i mai 3,7 prosent lavere enn ved inngangen av året. Hvorvidt det vil ta seg opp i månedene som kommer, gjenstår å se, mener Zakariassen.

– Mye vil nok avhenge av hvordan verdipapirmarkedene utvikler seg de neste månedene. Erfaringsmessig vil mer stabile markeder føre til høyere nettotegning, sier han.

De siste to ukene har vært preget av uro på de internasjonale aksjemarkedet, det kan påvirke hvor mange som kjøper seg fond fremover.

– Dersom vi får en ny runde med kraftig kursfall er det nok grunn til å forvente at det vil påvirke nettotegningen i verdipapirfond, sier Zakariassen.

Likevel tror han at den langsiktige privatinvestoren vet at en eventuell nedgang er en del av spareavtalen.

– Det er nettopp ved å gjennomleve disse svingningene at man på lengre sikt kan forvente å oppnå realavkastning på sparepengene sine, sier Zakariassen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.