Egil Meihack (45) er utdannet økonom og jobber i oljebransjen. Han er over middels interessert i sparing. Allerede som tiåring kjøpte han sine første aksjer.

– Jeg kjøpte to aksjer i Norsk Hydro over disk i Hetland sparebank på Jæren. Og så var det å sjekke kursen på tekst-tv hver dag etter skolen, sier Meihack.

Han investerer i både enkeltaksjer og fond, og han har også kastet seg på fjorårets nyvinninger: pensjonsspareproduktet IPS og aksjesparekontoen ASK.

Meihack fnyser av rådet pensjonsleverandørene gir om å senke aksjeandelen i pensjonssparingen i takt med økt alder.

– Jeg har selvsagt 100 prosent i aksjer, og tenker ikke å gå ned på andelen, selv i utbetalingstiden. Jeg anser 10–15 års spredning på utbetalingene som risikosikring nok, sier han.

Høyere aksjeandel har lønnet seg i 97 år

Pensjonsleverandører som DNB, Storebrand og Gjensidige anbefaler kunder som sparer til pensjon – både den du gjør på egen hånd og innskuddspensjonen gjennom arbeidsgiver – å redusere aksjeandelen de siste 15 årene før pensjonsalder. Kjøper du som kunde for eksempel produktene «anbefalt pensjon» eller «balansert pensjon», får du ikke engang velge. Aksjeandelen trappes automatisk ned når du kommer i 40-årsalderen.

Det taper du pensjon på, ifølge beregninger spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet har gjort. Han har gått 150 år tilbake i historien for å dokumentere tapet.

– Vi har regnet på forskjellen i pensjonsutbetaling ved å ha penger i aksjer fremfor å ha det i en kombinasjon av renter og aksjer for 97 årskull. Spareprofilen med 100 prosent aksjer har gitt høyest samlede pensjonsutbetalinger for absolutt alle de 97 årskullene sammenlignet med sparingen hvor aksjeandelen trappes ned, sier han.

– Det ferskeste eksempelet er en person født i 1942, som ble pensjonist i 2007 og hadde siste utbetaling i 2017. Hans samlede pensjonsutbetalinger vil vært hele 500 prosent høyere enn med et produktet «balansert 50 % med nedtrapping fra 55 år», sier Sættem.

Dette er den porteføljen som er mest utbredt, ifølge ham.

Beskyttelse mot krakk

Daglig leder Anders Skar og spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet lever av at kundene handler aksjer og fond. Ikke uventet stiller de seg positive til at sparere som Meihack ignorerer rådene om å redusere aksjeandelen i pensjonssparingen med alderen.

– Dette handler ikke om hva vi vil selge. Beregningene fra de siste 150 år viser at det kan være en god idé å sitte med 100 prosent aksjer i sparingen også når du blir pensjonist, sier Skar.

Daglig leder Anders Skar og spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener norske pensjonssparere må laste opp med mer aksjer.
Daglig leder Anders Skar og spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet mener norske pensjonssparere må laste opp med mer aksjer. (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand er i teorien enig med Skar og Sættem, men sier at det i praksis ikke er aktuelt for Storebrand å slutte å trappe ned på aksjeandelen i kundenes pensjonssparing.

– Vi er enig i at høyere aksjeandel er riktig, men vi tror ikke majoriteten av dem som har innskuddspensjon, er klar for å ha 100 prosent aksjer hele veien ut. Vi tror helt ærlig ikke at det er helt riktig heller. Du kan tenke deg at når pengene skal tas ut og du skal leve av dem, er ikke ønsket om svingninger spesielt fremtredende, sier Haug.

Storebrand økte aksjeandelen i produktet «anbefalt pensjon» fra 50 til 80 prosent for fem år siden, og har laget beregninger som viser at det har gitt kundene én milliard kroner mer i avkastning.

– Vi er absolutt av den oppfatning at man godt kan ha en høyere aksjeandel, men vi tror altså ikke at hundre prosent aksjer hele veien ut er veien å gå, sier Haug.

Gjensidiges kommunikasjonssjef, Christian Haraldsen, sier det ikke er noen uenighet om at høy aksjeandel over tid bør gi høyere avkastning enn renteplasseringer.

– Men man kan ikke diskutere aksjeandel uten å vurdere evnen til å tåle kortsiktige svingninger i verdi. Hensikten med automatisk nedtrapping av aksjeandelen er å redusere risikoen for at deler av pensjonskapitalen går tapt i et børskrakk så kort tid før pensjonsalder at man ikke rekker å hente inn det tapte, sier Haraldsen.

Folketrygden sikrer mesteparten av pensjonen

Skar i Nordnet sier at så lenge utbetalingene fra folketrygden utgjør mellom 70 og 90 prosent av den enkeltes samlede pensjon, er det lite sannsynlig at noen vil oppleve at store deler av pensjonen tapes i aksjemarkedet. Pensjonssparingen som eksponert for aksjemarkedet utgjør for de fleste 10–30 prosent av samlet pensjonskapital.

– Utbetalingen fra folketrygden er i realiteten en sikker statsobligasjon. Det er det få som tenker på, sier Skar.

– Dersom en virkelig er avhengig av disse pengene for å kunne ha en noenlunde ok pensjonstilværelse, så kan en kanskje sikre seg gradvis ett til tre år før hvert enkelt utbetalingsår, men denne sikringen vil sannsynligvis gi lavere pensjon, sier Maihack.

Sættem mener rådet om å ha «100 prosent aksjer til du dør», passer for personer med erfaring fra aksje- og fondsinvesteringer.

– Selv om vi mener det er lønnsomt for alle, så vil enkelte kunder ikke makte å holde seg til planen under kraftige korreksjoner. Frykten tar overhånd, og de selger på et ugunstig tidspunkt. Disse bør heller holde seg til en anbefalt løsning med 80 prosent aksjer og gradvis nedtrapping, sier han.

Fra null til gull

Egil Maihack har både gode og dårlige erfaringer i aksjemarkedet.

– Jeg har hatt en belånt portefølje da jeg var yngre som gikk mer eller mindre i null ved tidligere krakk, og har hatt god lykke med enkeltaksjer som Algeta, hvor aksjene gikk fra 53 til 362 kroner. Men jeg har i hovedsak sett at det har lønnet seg å være langsiktig eier av solide selskaper, sier han.(Vilkår)

Slik sparer du til pensjon
Anders Skar i Nordnet forteller hvordan aksjer kan hjelpe på pensjonssparingen.
01:03 Min
Publisert: