– Datteren min er fire år gammel, og på hennes fondskonto vil jeg anslå at det allerede er omtrent 50.000 kroner.
Martin Walberg Bakke kaller seg selv finansministeren i hjemmet, og har sørget for at hele familien sparer i ulike fond. Barna får 1000 kroner hver inn i fondsparing hver eneste måned.
– Jeg forsøker å ikke se så mye på de fondene. Vi setter pengene inn i indeksfond, så tanken er at de skal tikke og gå av seg selv. Det er minst 20 år til noe skal gjøres med de pengene, sier Bakke.
Har alltid vært interessert
Bakke jobber som contract manager i Caverion, har tidligere vært ansatt i Aker Solutions og har utdannelse innen økonomi, business og administrasjon.
Selv om faren har en bakgrunn fra økonomi, tror Bakke at interessen har vært iboende.
– Jeg har to søsken som ikke arvet samme interesse på samme måte som jeg har, sier han.
Nå sparer han omtrent 20 prosent av lønnen i fond, hvor det meste er indeksfond.
– Jeg sparer mest i indeksfond sånn at jeg slipper å gjøre så mye. Men jeg er inne og sjekker omtrent en gang i kvartalet at det går sånn noenlunde greit. Og så har jeg bare et par aktive fond i min egen portefølje hvor jeg følger mer med, sier Bakke.
– Sparer du noe på sparekonto?
– Jeg har en buffer i sparekonto for å ha en sikkerhet i hverdagen, som for eksempel hvis en vaskemaskin ryker eller noe sånt.
Allerede da Bakke var 14 år begynte han å tjene penger som avisbud, og pengene ble straks satt inn i sparefond og Boligsparing for unge. Etter ti år hadde han nok til å investere i egen bolig. Etter den første leiligheten prioriterte Bakke boliglånet i omtrent tre år før han startet med fondsparing igjen.
Nå sparer han med tanke på det lengre løp.
– Svingninger i renter og markedet påvirker ikke fondsparingen noe annet enn at jeg har byttet til fond med mindre risiko den siste tiden for å sikre en del av sparepengene og at ikke alt er fullt eksponert.
Interessen er såpass stor at Bakke følger med på ulike podkaster og blogger om økonomi og sparing for å lære mer om hva som er lurt.
– Jeg hører for eksempel på «Finansredaksjonen» av Dagens Næringsliv og «Pengepodden» av Nordnet og følger Eivind Berg og «Finansnerden» sine blogger.
Sparer mer
Tirsdag morgen la Finans Norge frem sitt kvartalsvise Forventningsbarometer.
Den viste at nordmenns sparelyst aldri har vært høyere.
Andelen som sier de vil øke sparingen eller nedbetale mer lån hvis de får mer penger mellom hendene er på sitt høyeste nivå noensinne, ifølge Finans Norge.
Saken fortsetter under videoen
– Vi tror dette henger sammen med at stadig flere tar inn over seg de økonomiske konsekvensene av at man lever lenger som pensjonist enn tidligere. Når det samtidig blir mer fokus på tjenestepensjonsordningen, er det ikke overraskende at norske husholdninger ønsker å prioritere oppsparing for å legge et solid økonomisk fundament for pensjonstilværelsen, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en pressemelding.
– Blir ikke feit pensjon
Flere er enige med Kreutzer om at pensjon er nøkkelordet i ønsket om å spare mer.
Odd Arild Grefstad er konsernsjef i Storebrand, som dekker over 30 prosent av arbeidsføre i Norge med tjenestepensjon. Han ser også en økning i privat sparing og mener det i hovedsak kan tilskrives tre faktorer:
- Man antas leve lengre som pensjonist enn tidligere.
- Det unge voksne vil få av pensjon fra folketrygden vil i fremtiden være mindre enn i dag.
- Bedriftsbetalte spareordninger varierer veldig.
– Det blir ikke noe feit pensjon av det. Hvis man har en svak innskuddspensjonsordning i kombinasjon med at man får mindre fra folketrygden og samtidig lever lenger, så blir behovet for egen sparing tydeligere, sier Grefstad.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener sparing blant nordmenn tydelig har økt de siste ti årene, altså hvor mye av inntektene våre vi legger til side for sparing.
– Det tror vi er knyttet til behovet for å spare mer på egen hånd til pensjon, for å ha mer å rutte med i pensjonisttilværelsen, sier hun.
Haugland og Grefstad mener også begge at gjelden blant norske husholdninger er blitt ganske høy.
– Norske husholdninger bruker en historisk stor andel av inntekt til å betjene gjeld. Det er ikke fordi renten er for høy, men fordi veldig mye gjeld betyr at man må betale mye avdrag, sier Haugland.
Krymper i banken
Blant norske økonomer og kapitalforvaltere er det ganske bred enighet om at mesteparten av sparepengene burde spres, gjerne mesteparten i aksjer.
– Når jeg er på reise i Sverige, USA eller hvor det måtte være, og sier at den norske finansformuen fra forbrukere er plassert 70 prosent i bank, sperrer man øynene opp. En ekstremt høy andel av sparingen vår ligger på bankkonto i Norge, sier Odd Arild Grefstad i Storebrand.
Det betyr at 70 prosent av nordmenn i snitt taper penger på å la formuen stå i banken.
SSB-tall publisert forrige tirsdag viser at renten på innskudd, altså renten du får for å la pengene stå i banken, i snitt var på 1,0 prosent i september i år.
Med andre ord vokser beløpet du har i banken med ett prosent hvert år.
Norges Banks årlige inflasjonsmål er på «nær to prosent over tid». Det betyr at sentralbanken ser for seg at prisene på varer og tjenester i Norge vil stige med rundt to prosent i året.
Sparer du i banken betyr det at din ene prosent rente blir spist opp av prisstigningen, og i realiteten blir derfor formuen din mindre verdt.
– Så er det slik at du selvfølgelig skal ha penger i bank til forbruk og buffer, men når det er snakk om langsiktig sparing, kanskje ti år ut i tid, er det ingen tvil om at det er aksjebaserte sparetilbud som bør være det man har investert pengene sine i, sier Storebrand-sjefen.
– Så selv med en ti års horisont bør mesteparten være i aksjer?
– Ja, da synes jeg absolutt man burde ha en høy andel av sparepengene i aksjer, sier Grefstad.
Få alternativer
Aksjestrateg Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets er enig.
– Det viktigste sparetipset er at du må spre sparing på forskjellige instrumenter og ikke bare bolig eller aksjer. Så er spørsmålet hva som er lurt akkurat nå. Det er ikke så mange gode alternativer for tiden, men du må ha det et eller annet sted for du får ingenting i banken, sier Hermanrud.
Er man i midten av 20-årene og vil spare veldig langsiktig, mener Hermanrud man normalt burde ha mellom 70 og 100 prosent av sparepengene plassert i aksjer.
Er du oppe i 50-årene er bildet annerledes.
– Hvis du har begrenset med sparing og ikke har så mange år igjen å jobbe, skal du nok helt ærlig ha ganske mye i banken. Penger du trenger snart bør være i banken, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.