Mandag ble regjeringens forslag til statsbudsjett lagt frem, som omhandler statens anslåtte inntekter og utgifter for det kommende året.

Regjeringen venter at de fleste får litt mer å rutte med.

– I takt med et strammere arbeidsmarked er lønnsveksten ventet å øke litt neste år. Samtidig ventes konsumprisveksten å gå ned, slik at oppgangen i reallønnsveksten fortsetter, skriver regjeringen i budsjettforslaget.

Flere sjeføkonomer mener budsjettopplegget er såpass stramt at det er med på å redusere risikoen for en renteøkning i Norge neste år.

– Budsjettopplegget er marginalt strammere enn Norges Bank la til grunn i Pengepolitisk Rapport i september. Så på marginen er budsjettet med på å redusere risikoen for en renteøkning i Norge neste år. Men, det er ikke stramt nok til at det trigger et rentekutt, men det legger ikke press på Norges Bank, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til DN.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er enig.

– Jeg tror rentetoppen er nådd uansett, med tanke på den svake veksten vi ser ute og at kronekursen er så svak så får en jo hjelp fra den, sier Holvik.

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener også budsjettet øker sannsynligheten for at styringsrenten skal ned neste gang den justeres.

– Husholdningene kan nå forvente en lavere rente på sikt enn det man så for seg for ett siden da statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem, sier Geving.

– Begrense boligprispresset

I tillegg til renteeffekten trekker Geving frem kollektivsatsing og eiendomsskatten som det mest interessante for boligmarkedet.

Regjeringen foreslår en kombinasjon av tiltak både for å redusere bompengebelastingen for bilistene og styrke kollektivtransporten. Dette er positivt nytt for boligmarkedet, mener Geving.

– For prosjekter som Bybanen i Bergen og Fornebubanen i Oslo kan dette få stor betydning, litt avhengig av hvordan samarbeidet blir mellom stat og kommune om finansieringen, sier Geving.

Han mener fremdriften i disse kollektivprosjektene har stor betydning for by- og boligutviklingen i pressområdene.

– Det vil påvirke balansen mellom tilbud og etterspørsel og begrense boligprispresset på sikt. Manglende finansiering har tidligere skapt store utfordringer i disse prosjektene, sier Geving.

Regjeringen foreslår å senke den maksimale eiendomsskattesatsen kommunene kan ta fra fem til fire promille fra 2021.

– Det er nok et skritt i riktig retning, sier Geving.

Han mener likevel det er et stort paradoks at mange kommuner undergraver dette.

– Oslo kommune går lengst i å omgå regjeringens politikk, når byrådet legger opp til å redusere bunnfradraget fra 4,6 til 4 millioner kroner, sier Geving, og legger til:

– Mange boligeiere med lav inntekt vil få en ugrei skatteskjerping på hjemmet sitt, samtidig som små sekundærboliger som eies av privatpersoner eller utleieselskaper for utleieformål ikke beskattes.

– Rammer særlig familier

De siste seks årene er rentefradraget redusert med fem prosentpoeng, men for neste års budsjett foreslår regjeringen at satsen for rentefradrag blir stående på 22 prosent.

– Få la merke til det gradvise kuttet som skjedde i en tid med lave boliglånsrenter, men når boliglånsrentene nå øker, så merkes det virkelig, sier direktør for personmarked Endre Jo Reite i BN Bank.

Samlet gjør det reduserte fradraget at husholdningene med gjeld vil betale 1,5 milliarder mer i rentekostnader av de siste renteøkningene enn de ville gjort med et skattefradrag på 27 prosent, ifølge Reite.

– Samlet er rentekostnadene økt med 4,8 milliarder kroner, basert på snittrente på boliglån etter renteøkninger, og 3000 milliarder kroner i lån, sier Reite.

Det er for husholdningene med mye gjeld at denne skatteskjerpelsen oppveier andre reduksjoner, og hvor smerten merkes mer, nå når renten øker, mener Reite.

– Denne gradvise skatteskjerpelsen rammer særlig familier i etableringsfasen. Med økte renter vil det føre til at gulrøttene som for eksempel økt barnetrygd oppveies. For en familie med 3,5 millioner i boliggjeld er redusert rentefradrag sammenlignet med 2013 en skatteskjerpelse på 6300 kroner, sier Reite.

Dette er ikke en ren netto skatteskjerpelse.

– Alle har de siste årene fått litt lavere skatt. De med mest formue og lav gjeld har fått mest, sier Reite.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.