Det virker som Kunnskapsdepartementet ikke har satt seg inn i situasjonen i det hele tatt, sier NHH-student Kine-Elena Reigstad (22). Alle partier på Stortinget var enige om også kapitalinntekt skal telle med når studenters stipend skal behovsprøves mot inntekt.
Men forskriften Kunnskapsdepartementet har laget som skulle sørge for dette har kommet under kritikk. Blant ankepunktene er at studenters kapitalinntekt skal regnes brutto, ikke netto. Denne beregningsmetoden rammer Reigstad og andre studenter som leier ut egen bolig.
Gir opp å få stipend
Reigstad eier en treroms leilighet på Nygårdshøyden i Bergen som hun skal leie ut fra høsten. Hun regner med å få leieinntekter på 140.000 kroner i året. Samtidig skal hun betjene et boliglån på 2 millioner kroner. Når rentekostnader er betalt, vil hun sitte igjen med 70.000 kroner i året.
Den nye forskriften fra Kunnskapsdepartementet gjør at Reigstads kapitalinntekt beregnes til bruttoverdien av leieinntektene, 140.000 kroner. Dermed har Reigstad allerede brukt opp Lånekassens inntektskvote, selv om hun i realiteten bare har tjent halvparten av maksimumsgrensen.
Lav marginalinntekt
– Det er dermed ikke hensiktsmessig for meg å søke stipend. Jeg kunne ikke ha jobbet mye før hele stipendet hadde blitt omgjort til lån, sier Reigstad.
Økonomistudenten har en deltidsjobb hos et regnskapskontor i Bergen. For hver krone hun tjener i jobben over Lånekassens inntektsgrense, vil Reigstad miste 50 øre av stipendet. I tillegg må hun betale skatt. Studenter med en uheldig kombinasjon av kapitalinntekt og lønnsinntekt kan i verste fall ende opp med en marginalinntekt der de sitter igjen med 15 øre per kroner de tjener.
– Paradoksalt nok straffer den nye forskriften de studentene som har kommet seg inn på boligmarkedet og må finansiere kjøpet ved utleie. Man kan leie ut leiligheten og gå i null, men likevel miste stipendet, sier Reigstad.
«Relativt håpløst»
Studenten får støtte fra studierektor på Handelshøyskolen BI Dag Jørgen Hveem. Han har privatøkonomi som fagområde.
– Jeg undrer meg over dette. Hvorfor ikke gjøre det enkelt? spør Hveem, som også er lokalpolitiker for Venstre.
Forskriften fra Kunnskapsdepartementet ble først kritisert for å ramme studenter som sparer gjennom Boligsp#229 for Ungdom (BSU). Tidligere i sommer snudde departementet og gjorde unntak for BSU-renter. Nå møter forskriften igjen kritikk for beregningsmetoden for kapitalinntekt. Hveem utelukker ikke at forskriften er et arbeidsuhell.
– Det har skjedd verre politiske overgrep enn dette i verden, men dette er relativt håpløst, når man med enkle midler kan eliminere de uheldige virkningene ved å ta utgangspunkt i netto kapitalinntekt, sier Hveem.