DNB er landets beste økonomiske spåmann for året 2013 og er vinnere av Samfunnsøkonomenes prognosepris.
Prisen går til det miljøet som traff best med sine prognoser for norsk økonomi i 2013.
Det er anslagene for tilsammen ti økonomiske størrelser for 2013 som er vurdert, blant annet bnp, arbeidsledighet, valutakurs og renter.
Nummer to på resultatlisten er Swedbank, mens Finansdepartementet tok tredjeplassen.
- Kan du gjøre det bedre enn økonomene? Her kan du forsøke deg på DNs 2015-quiz
Mindre optimistiske
DNB var nærmest med prognosen i fire delkonkurranser. En av dem var i kategorien privat konsum.
- Vi har hatt en historie hvor vi har trodd at husholdningen vil være forsiktige og fortsette med høy og økende sparing. Det er viktige årsaker til at vi har ligget lavt. Der tror jeg noen andre miljøer har vært mer optimistiske. Vi har tro på at høy gjeld vil gjøre at husholdningen har høy sparing, sier sjeføkonom i DNB Øystein Dørum til DN.no.
Mandag mottok han Prognoseprisen på Samunnsøkonomenes årlige valutaseminar.
- Jeg har et nøkternt forhold til prognose. Det er den mest kvalifiserte gjetning på hva som skjer, men ingen er gitt å se inn i fremtiden, sier Dørum.
«De pessimistiske traff»
Det er førsteamanuensis Genaro Sucarrat ved Handelshøyskolen BI som på oppdrag fra Samfunnsøkonomenes forening har undersøkt hvordan prognosene viste seg å samsvare med den faktiske utviklingen.
Han mener BNP-konkurransen viser skillene best.
– De aller fleste var nok for optimistiske med henhold til hvor mye den norske økonomien ville vokse, så det var de mest pessimistiske som traff best med anslagene. DNB var altså en av disse, hvilket bidro til at de vant både BNP-delkonkurransen og hele prognoseprisen. I den samme delkonkurransen så kom også IMF og OECD sist, hvilket de også gjorde sammenlagt, sier Sucarrat.
«Ikke for å vinne»
Dette er andre gang DNB vinner. Begge seirene har kommet etter at prognosetidspunktet er flyttet fra høsten til desember.
Dørum er opptatt av å understreke at Prognoseprisen ikke var motivasjonen for denne flyttingen.
- Vi har alltid stor etterspørsel rundt jul, fra media og andre. Motivasjonen for desemberrunde var altså ikke å vinne Prognoseprisen, men å møte disse forespørslene. Vi må uansett komme med et anslag, og da er det dumt å måtte gå tilbake til august-prognoser. Prognoseprisen er selvsagt en hyggelig bieffekt, sier han.
- Hvilke fordeler har det gitt dere å endre tidspunkt?
- Det er selvfølgelig en fordel, egentlig på alle områder. Vi har blant annet tre kvartalsrapporter fra SSB å forholde oss til. Vi har særlig en fordel innen KPI-anslag. Når elleve måneder av året inne, og ikke syv, får vi bedre grep på overheng og vekst.
Til tross for gode KPI-prognoser, havner DNB lengre ned på listen sammenlignet med sine konkurrenter, nest nederst for underliggende inflasjon.
- Hvis vi var litt gode og dristige, hadde vi skjønt at hvis vi får rett i våre prognoser for 2013, fører det til svakere krone, og da skal inflasjonen også opp. Det er et område hvor vi ikke var så konsistente som vi burde vært. Valuta er krevende, sier Dørum.
Én plass fra toppen
Hadde Swedbank havnet én plass høyere i realinvesteringskonkurransen, så ville den vunnet prisen.
- Det var dumt jeg bommet ett hakk på realinvestering, da, sier sjeføkonom i Swedbank Harald Magnus Andreassen.
Han sier tallfesting ikke er det viktigste.
- Det viktige er å forstå hvordan økonomiener i ferd med å endres. Hvor vi er på vei, og forstå hvor usikkert utfallet er. Derfor liker jeg egentlig ikke anslag, sier han.
Swedbank topper likevel adelskalenderen, som viser resultatene de tre siste årene under ett.
Andreassen synes selv det er imponerende.
- Sammenlignet med andre miljøer er vi én til to personer og vi har alltid ligger på topp på makroøkonomi.
- Hva husker du av 2013-prognosene?
- 2013 var et ganske enkelt år. Det var moderat oppbremsing i norsk økonomi og noe lavere vekst - ikke duket for de store utslagene. Det blir mer spennende i 2014 og 2015 nå somdet skjer store ting med valutakursen, oljeprisen og rentene - alle store drivere for norsk økonomi, sier han.
Adelskalenderen, som ser resultatene av de tre siste årene under ett, toppes av sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank, mens NHO ligger nederst.
Som arbeidsgiverorganisasjon kan ikke NHO delta i øvelsene lønnsøkninger, ulike prisstigninger eller rentenivået som følge av dette.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.