Halvannet år med dialog har ikke ført frem. Derfor velger ESA nå å gå til sak mot Norge, skriver tilsynsorganet i en pressemelding.
Bakteppet for saken er klager fra flere psykologistudenter som har fått avslag på søknaden i Norge om å få godkjent en mastergrad i klinisk helsepsykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn.
– ESA anser Norges nye fremgangsmåte som et brudd på EØS-reglene som innskrenker studentenes rettigheter, sier ESAs president Bente Angell-Hansen.
Studenter ble rammet av regelendring
Frem til april 2016 kunne ELTE-studentene søke om autorisasjon som psykolog i Norge. Vilkåret var at de bygde på utdanningen med ett års praksis med veileder.
Denne ordningen varte i 13 år, men ble så stanset av norske myndigheter uten forvarsel. Det rammet i første omgang 66 uteksaminerte kandidater samt en rekke personer som fortsatt studerte ved ELTE-universitetet.
EØS-reglene er ment å beskytte studentenes rettigheter og gi dem forutsigbarhet, fastholder Angell-Hansen.
– Norske studenter har investert både tid og penger på å studere i utlandet, og de har gjort det i god tro på bakgrunn av langvarig praksis, påpeker hun.
Ombestemte seg
I februar i år bestemte helseminister Bent Høie at de som hadde begynt på mastergrad før 2016, likevel skulle få autorisasjon.
Men 84 studenter som var på et lavere nivå, fikk ikke denne muligheten.
En gruppe på drøyt 200 studenter varslet i april at de planla et søksmål mot staten.
ESA har nå sendt et formelt åpningsbrev til Norge. Det er første skritt i en sak om traktatbrudd. Norske myndigheter får tre måneder på seg til å svare.
ESA varsler samtidig at tilsynet undersøker lignende klager knyttet til psykologiutdannelser fra Polen, Spania, Litauen og Nederland.(Vilkår)
