Det mener Russland-forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Putin har varslet flere endringer i landets grunnlov som kan gi nasjonalforsamlingen større makt. Dette er et viktig bakteppe for å tolke regjeringens og statsminister Dmitrij Medvedjevs kunngjøring om å gå av, mener Wilhelmsen.

President Vladimir Putin har utnevnt Mikhail Misjustin til Russlands nye statsminister. Misjustin er i dag sjef for det russiske skattevesenet, og han etterfølger Dmitrij Medvedjev som gikk av sammen med resten av regjeringen onsdag.

Den russiske regjeringens beslutning om å gå av, kan ifølge flere Russland-eksperter være del av en prosess der Putin får beholde en sentral maktposisjon når presidentperioden hans utløper i 2024.

– Putin er opptatt av å følge loven eller eventuelt endre loven slik at han ikke kan kritiseres for å ikke følge lovens bokstav. En endring vil gjøre det legitimt for ham å oppnå nye maktposisjoner når hans presidentperiode løper ut i 2024, sier hun til NTB.

Unionspresident?

Det har tidligere pågått en diskusjon om Russland og Hviterussland bør slås sammen, selv om den diskusjonen er mindre aktuell nå.

I et slikt scenario kunne posisjonen som unionspresident være aktuell for Putin. En annen mulighet er å styrke nasjonalforsamlingens makt eller statsministerrollen, slik at Putin vil kunne fortsette her, mener Wilhelmsen.

Hun påpeker at statsministerposten i dag bærer preg av å være en mer teknokratisk posisjon, som samtidig gjerne får skylden for alt som er upopulært. Men det kan endres gjennom en lovendring.

Knapt med tid

Martin Kragh, leder for Russland-programmet ved det svenske Utrikespolitiska institutet, mener landet står foran en radikal forandring.

– Dette er en rokade som vekker mange spørsmål. Alt avhenger nemlig av hva målet med disse endringene er, sier han til nyhetsbyrået TT.

Han mener en rekke ulike muligheter er aktuelle fremover, og det gjenstår å se hva som vil utspille seg.

– Det faktum at Putin skrider til verket allerede nå, i stedet for å vente til neste parlamentsvalg i 2024, tyder på at han anser at tiden er knapp. Det tyder på at han er usikker på fremtiden og vil gjøre nødvendige endringer allerede nå, mener Kragh.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.