Skipsfartsindustrien svir av enorme mengder olje på å kappkjøre over havene - bare for å vente i dager og uker i kø før de for losset om i neste havn.
- Problemet er at det lønner seg å være miljøsvin, sier Morten Graff, nestleder i Grieg Logistics til Dagensit.no.
Kapteinen slipper nemlig å bekymre seg for når lasten faktisk kommer i land – hans selskap blir i dag belønnet utifra hvor tidlig skipet kommer frem og får en plass i køen. Taperen i kappløpet er særlig miljøet. Også rederne må ut med store ekstrasummer til drivstoff, men det sparer de inn på å komme tidlig og ta betalt for å ligge i kø.
Litt saktere - halvert forbruk
- Jeg fikk beskjed av gamle kapteiner at slik har det vært i 200 år, og det får du ikke forandret, forteller Graff.
Dette til tross for at råkjøringen koster flesk - både for skipsrederne og miljøet.
Men han har ikke gitt opp. Sammen med Det Norske Veritas og Christian Michelsen Research utvikler hans selskap et system de håper skal oppnå det svært mange jobber for – å sette ned farten på verdenshavene.
Hvis de lykkes med systemet Synchroport kan i beste fall utslipp tilsvarende opptil 80 prosent av Norges CO 2-utslipp forsvinne.
For tankskip sluker drivstoff.
- Et stort tankskip forbruker 100 tonn olje for dagen. Ved å senke hastigheten fra 14 til 11 knop, reduseres daglig oljeforbruk til 50 tonn, heter det i bidraget som ble sendt inn til konkurransen "Smartere og grønnere". Dette er en konkurranse som Dagensit.no/DN.no utlyste i vår for å utfordre it-bransjen og synliggjøre de beste måtene å bruke it til å hjelpe miljøet.
På førsteplass valgte juryen Synchroport - systemet som forsøker å endre logikken i verdens skipsfart.
Les hele vinnerbidraget: Bedre samhandling mellom skip og land
Møtte Giske
Miljøbesparelser, samt det at skipsrederne kan spare penger, overbeviste juryen, og vakte også interesse hos nærings og handelsminister Trond Giske, som nylig møtte de tre gruppene som vant konkurransen.
- Å redusere farten på havene er viktig, og Norge har en ledende rolle. Erik Solheim ledet arbeidet med skipsfart under klimakonferansen i København, påpeker Giske.
Han ville gjerne vite hva slags tiltak staten eventuelt kan bidra med – og om dette kan innføres i ett land først eller er avhengig av mer internasjonal oppslutning.
Slik skal det gjøres:
Vinnerbidraget kan virke som en enkel idé – nemlig å sørge for at kølappene i havnene ikke deles ut når båten er fremme, men snarere når ferden begynner. Det vil endre hele logikken. Hvis køsystemet baseres på når skipet kan være fremme, vil havnen tidlig kunne melde tilbake om når de kan få laste om. Da vil lasten komme frem til samme tid – uansett hastighet til havs.
- Dette virker enkelt og logisk – hvorfor har ikke noen gjort det før?
2
22
Slik spares penger og miljø:
ankomme 10 timer senere, slik at den bruker 60 timer heller enn 50 timer
på vei inn til havnen, reduseres oljeforbruket fra 150 til ca 85 tonn.
Gitt oljepris på 400 USD/tonn er besparelsen her 26 000 USD og 200 tonn reduksjon i CO2-utslipp.
Kilde: Grieg Logistics, Det Norske Veritas og Christian Michelsen research.
- Rederiene, havnene og godseierne driver sin optimalisering internt og samkjøring har ikke vært noe tema. Dette krever at flere aktører ser på tvers, utover egen effektivitet, sier Morten Graff, Prosjektleder for SynchroPort i Grieg Gruppen.
Grieg og deres partnere jobber med et verktøy som havnene skal bruke til å planlegge ankomsttider og lossing – omtrent slik flyplasser allerede gjør. På skipssiden skal det meste kunne ordnes med telefon – eller integreres i kapteinens informasjonssystemer. Graff tror slett ikke dette vil få alle skip til å senke hastigheten, men hvis ti prosent gjør det, kan konsekvensene bli store. Systemet vil kunne bli svært lønnsomt for transportindustrien, men problemet er at utgifter og gevinster er skjevt fordelt.
Det er skipsrederne som har mest å spare på dette, i form av reduserte drivstoffutgifter, mens havnene må ta mesteparten av investeringen for å få det til å fungere. Det kan lett bety at politikere må ta grep med pålegg eller justeringer slik at insentivene kommer på plass for havnene.
Bør gå foran
Viljen er på plass flere steder, og premiering av redusert fart til sjøs er allerede gjennomført i Newcastle og California, men det finnes ingen andre verktøy for køhåndteringen der denne logikken er bygget inn, mener Graff.
- I California får du prioritering og lavere avgift hvis du kan vise til at du har seilt mer miljøvennlig. Vi tror noen må gå foran og si at dette vil vi – og så ser resten at det er fornuftig, sier han.
Han håper norske havner vil gå foran slik at dette kan prøves i stor skala. Ifølge konkurransevinnerne kan norske havner uten problemer innføre dette nå.
- Som maritim nasjon kan vi være et foregangsland, sier han.
Les vinnerbidraget i konkurransen Smartere og grønnere her: Bedre samhandling mellom skip og land (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.