– Her ser man resultatet av den relativt store temperaturforskjellen som er i snødekket. Da får vi kantkorndannelse, sier Torben Rognmo.
Skredobservatøren løfter ut et skarelag godt nede i snøgropen og snur det. Spisse tagger stikker opp. Det er slike krystaller han er på utkikk etter. De er dannet på grunn av kaldt vær som har utløst transport av fuktighet oppover i snølaget.
– Det er et svakt lag og tåler ikke noe før det kollapser. Skal dette bli ødelagt må man enten få regn eller våt snø som trekker ned i snødekket, sier Rognmo.
Bak brannmannen, som er engasjert av NVE for å kartlegge snø og faresignaler i fjellet, omkranser et panorama av alpine fjellformasjoner en fjordarm. Det er dette som er grunnen til at både lokalbefolkning og turister fra inn- og utland trekker i tusentall opp i de alpine fjellene rundt Tromsø og resten av fylket. Men det er også disse fjellene som årlig krever liv og har utgjort en vesentlig del av den nasjonale skredstatistikken. Og det er måneden fra påske og utover da flest personer i Norge er involvert i skredulykker.
– Statistikken viser at de fleste ulykkene skjer i vintre med lite snø, på grunn av vedvarende svake lag som bygger seg opp. Når det er lite snø og mye kulde skjer omdanningen av snøen raskt, sier Espen Nordahl noen meter unna snøgropen på vei opp Tromsdalstinden.
Den erfarne skikjøreren og skredvarsleren er en del av teamet som utarbeider daglige snøskredvarsler for 20 regioner i Norge og Svalbard. Han har registrert nokså stabile forhold nå og er blant dem som fôres med opplysninger fra feltarbeidet og rapportene til Rognmo og hans kolleger.
Men forrige skikkelige snøfall kom 50 dager tilbake i tid og det er alt annet enn en normal vinter i området. De to ekspertene lurer på hva som vil skje når de ulike snølagene, som er blitt preget av mye vær gjennom vinteren, må bære tyngden av de vanligvis store snøfallene i april.
Dødelig statistikk
Tragediene med snøskredulykkene i Troms nådde et bunnpunkt da ti skikjørere og tre scooterførere omkom i løpet av 12 måneder i 2012 og 2013. Da døde blant annet fem skikjørere i en utenlandsk guidet gruppert i et skred i Kåfjord. Skiløperne var fanget i en terrengfelle som samlet opp de enorme snømengdene og en av de omkomne ble funnet under seks meter snø.
Nordahl, som selv holder en del skredkurs, tror alle dødsfallene, 22 personer i Troms de siste ti årene, har preget skikjørerne i området og gjort at kunnskapen om ferdsel i fjellet og snøskred har økt markant. Han tror denne utviklingen og den nasjonale dugnaden som er satt i gang med skredvarslingen har bidratt til at statistikken nå har gått rett vei, selv om det årlig dør folk på ski i Troms.
– Folk tenker annerledes. De har endret adferd. Det er sikkert noen som er skremt bort. Men jeg tror bevisstheten blant folk har økt både når det gjelder å planlegge turene ut fra forholdene og det å velge ut turene annerledes, uten å ha tall på dette. Det er noe vi har lyst til å forske på, sier Nordahl.
For Nordahl ble forholdet til friluftslivet endret for alltid en januardag i 1998, da han var en del av en gruppe som utløste et enormt skred, som begravde en venn. Da hadde de bare en spade på deling når kompisen skulle graves ut, noe de klarte i løpet av de første 15 minuttene, som kan være den avgjørende tidsgrensen for å redde liv.
– Jeg sa til meg selv etter den opplevelsen, der man sto ansikt til ansikt med døden, at dette vil jeg aldri mer oppleve. Etter det bestemte jeg meg for å bruke tid på dette med forebyggende arbeid, sier Nordahl.
Han vet hvor slurvete forhold mange folk fortsatt har til enkle ting som å sjekke at utstyret faktisk fungerer og til det å gjennomføre kameratsjekk av skredsøker i det man går ut fra parkeringen.
– Det er min store kjepphest. Men det er nesten ingen som sjekker hverandre. Der har folk mye å gå på. Sjekk at utstyret fungerer. Det er helt banale ting, sier Nordahl.
Berømmer utviklingen
Chris Feidal (21) og Filip Andre Ishoel (22) gliser der de lettkledd kommer gående oppover med fjorden i bakgrunnen. Studietilværelse åpner opp turmuligheter midt i uken. Selv mener de folks forhold til farene i fjellet varierer stort.
– Det kommer an på hvilket miljø du er i. Jeg har gått på folkehøgskole og der fikk alle inn det at skred er viktig ta hensyn til og at det er skummelt, sier Ishoel, som opprinnelig er fra Oppdal.
Dit tror han det kommer mange hyttefolk for å stå på ski, med lite bevisst forhold til farene forbundet med skikjøringen. Selv graver de av og til i snøen for å sjekke om snølagene samsvarer med det de leser om i skredvarslingen.
– Jeg går på tur med folk som vet hva de gjør og vet hvordan de bruker utstyret, sier Feidal.
De to må imidlertid innrømme at de ikke gjennomførte sjekk av hverandres skredutstyr før oppstigningen.
Førsteamanuensis Audun Hetland vil likevel berømme skifolk. Han er leder for CARE, forskningssenteret ved UiT Norges arktiske universitet, som jobber med forskning på de menneskelige faktorene som fører til skredulykker.
– Det har skjedd en formidabel kunnskapsheving de siste ti årene. Det er ikke til å kjenne igjen. Folk har skjønt at dette må vi lære noe om og gjør noe med det, sier Hetland rett før han selv skal holde et skredseminar på studenthuset i Tromsø.
Dit kommer det flere hundre personer hver gang. Hetland påpeker at det er viktig ikke å tro at man har lært mye om skred, selv om man har vært på et skredkurs over en helg.
– Det kan kanskje være farligere å ha gått på et helgekurs enn å la vær, dersom man tenker at man kan gå inn i skredterreng fordi man har lært håndverket. Man har bare blitt introdusert for en metode og man er nødt til å trene hele veien for å bli flink, sier Hetland.
Han gjør oppmerksom på at det ikke er noen rene jentegrupper blant dem som har endt i fatale skredulykker i regionen. De jentene som har omkommet i skred har vært en del av en gruppe med menn.
– Skal man ha et tips for å overleve, så er det å gå på tur med jentene. La jentene få bestemme, gå bakerst om du er gutt og hold kjeft. Da kommer til å gå bra med deg hele veien. Det ser vi i forskningen. Jentene de har skjønt det. Vi guttene er helt håpløse, sier Hetland.
Betenkt av hugst
– En dag kommer det garantert til å skje noe i den siden der. Men folk tenker ikke. Man går der man alltid har gått. Ni av ti går alltid der, sier Nordahl.
57-åringen peker mot den glisne bjørkeskogen i starten av oppstigningen mot Skitntind. En lokal gjeng har tatt i bruk motorsag for å bedre skikjøringen det siste henget ned fra det populære turmålet.
– Når vi snakker skredterreng så er det terreng som er brattere enn 30 grader. Går vi inn på et bratthetskart så er man faktisk inne i et skredterreng der den traseen er hugget ut. Og det er blitt betegnet som en normalrute, et ord jeg hater egentlig, sier Nordahl.
– Det er artig dersom man er på tur med folk og spør om synspunkter rundt. Det folk svarer er at det er at det jo er hugget ut en gate der, så ergo er det trygt, skyter Rognmo inn.
Nordahl slår fast at statistikken viser at de desidert fleste skredulykkene skjer i kjent terreng, en rute der folk har gått gang etter gang.
– Det handler om å kunne klare å lese nåsituasjonen, hvordan det er i dag. Dersom man ikke vil tilegne seg kunnskap om dette så skal man unngå skredutsatt terreng over 30 grader, sier Nordahl som skrev boken «Trygge toppturer» for noen år tilbake.
Generelt varsel
På toppen av Skitntind skuer Rognmo og Nordahl over en rekke av fjellene som er på radaren til skredvarslingen. Fjorden strekker seg innover 1000 meter nede og lenger innover fastlandet er nye topper spredt over et stort område. Det gir et svært sammensatt bilde med både innlandsklima og fjellsider som er direkte vendt ned mot havet. Det er umulig å melde særlig spesifikt.
– Varslingen er et verktøy slik at du selv kan gå inn når du skal planlegge og selv bedømme når man kommer ut der. Det er et generelt varsel for et stort område, sier Nordahl.
De to erfarne karene spenner hælen ned i bindingen. For første gang på lang tid har et lite laget av nysnø skapt akseptabelt skiføret for sulteforede pudderjegere.
– Det aller enkleste er å holde seg unne skredfarlig terreng. Da er det ikke noe problem, sier Nordahl.(Vilkår)
