Helt siden 1977 har Hugo Broen vært involvert i vin. Da fikk han sin første jobb i Vinmonopolet.

- Det jeg er mest stolt av er arbeidet jeg gjorde som leder i komiteen som skulle lage nytt innkjøpsreglement ved inngåelsen av EØS-avtalen. Med god støtte fra et par advokater fikk jeg til slutt viljen min. Det var harde konfrontasjoner og mange ville beholde Vinmonopolet som det var, med andre ord gjøre det så vanskelig som mulig å få inn vin fritt til Norge. Mange ville at Vinmonopolet skulle ha all makt. Konsekvensen av at vi fikk igjennom vår vilje er et blomstrende vinutvalg i Norge med rundt 14.000 ulike produkter i dag, sier Hugo Broen til DN.no Vinguiden.

- Så dermed slapp Vinmonopolet å bli som det ensrettede Systembolaget?

- Du kan godt si det slik. Se hvor lite utvalget er i Sverige, et land med langt flere innbyggere enn Norge. Der bestemmes alle innkjøp sentralt i Systembolaget og man har nærmest drept et bestillingsutvalg. Nei, jeg tror alle vinglade mennesker skal være glade for at vi har dette enorme utvalget i Norge hvor importører og produsenter i lag bestemmer seg for hvilke viner de vil satse på i bestillingsutvalget. I det såkalte basisutvalget er det selvfølgelig tendere som må vinnes.



Tilbake til gamle synder?
- Hvordan syntes du Vinmonopolet er i dag?

- Vi skal alle være glade for det systemet vi har i dag, men jeg syntes å se en viss tilbakegang i Vinmonopolet sentralt hvor man har tatt på seg den gamle polmentaliteten fra før EØS-avtalen, om at man skal oppdra folket. Det er altfor mange spissfindige og smale tendere. Det kommer jo nesten bare spesialviner ut av dette som i liten grad når ut til folk flest. Dermed forsvinner de også ut av basislisten ganske kjapt fordi de selger for lite, sier Hugo Broen.

Hugo Broens vin- og matinteresse startet tidlig. Han ville gjerne bli kokk, men fikk ikke lov av mor for det var for mye alkohol i yrket. Dermed ble det kjemiutdannelse i Bergen og jobb på malingfabrikk.

- Vin lukter mye bedre enn maling. Derfor grep jeg sjansen som varefaglig aspirant ved Vinmonopolet i 1977.



”Hemmelig” servicekontor
Han ble raskt leder for servicekontoret.

- Det var Norges mest hemmelig servicekontor. Det skulle jo ikke flagges at vi hadde noe slikt. Dessuten var vi bare tilgjengelige på telefon, så det ble ikke så mange som ringte oss for tips og råd, humrer Hugo Broen.



Bergensk svung
Etter tre-fire år på servicekontoret bar det videre i systemet som produktsjef.

- Da begynte moroa. Det var slutt på roen i systemet da Einar Joys kom inn som ny toppsjef. Han hadde en god gammeldags bergensk kremmersjel. De første spesialbutikkene dukket opp i oktober 1988. I den forbindelse reiste jeg gjennom Frankrike med åpent sjekkhefte. Det var blant annet første gang Vinmonopolet kjøpte direkte fra domainer i Burgund, før det var det bare store handelshus, såkalte necocianter man handlet med. Ser du på listene til disse første spesialbutikkene så er det ganske tynne greier sammenliknet med tilbudet i dag. Blant annet var det bare en italiensk vin, nemlig Tignanello. Men det var en start.



Privatfly og slottsmiddager
- Jeg har hørt om både helikopterturer og privatfly fra denne tiden hvor viktige selskaper pleiet polfolkene godt?

- Det stemmer det, helikopterturer i Skottland og privatfly til de store cognachusene. Selv kan jeg ikke huske å ha vært med på noe slikt, men det skjedde.

- Det var vel slottsmiddager i Bordeaux og mange fine turer?

- Jeg har vært på flere slottsmiddager, men de kan bli både pompøse og kjedelige. Alt avhenger av hvem man får til bords. Likevel er det imponerende hva de klarer å få til med opp til 1500 gjester på en gang.



Jorda rundt
- Men når man skal finne vin så må man jo reise rundt. Den mest spennende turen var nok en jorda rundt tur i 1988 som innebar California i USA, New Zealand og Australia. Jeg har nok hatt en liten ”hang up” på Australia siden den gang siden vi besøkte så mange små og gode produsenter, ikke bare de store.

- Hva er det morsomste du har opplevd?

- Da Vinmonopolet var med på å dra i gang vinkelnerutdannelsen ved Gastronomisk Institutt i Stavanger sammen med Harald Osa og Christopher Moestue som den gang jobbet der.



 Lei byråkratiet
- I 1993 sluttet du i Vinmonopolet og begynte i importørbransjen. Hvorfor det?

- Jeg gikk lei av byråkratiet. Det å finne produkter var det morsomme, ikke sitte og fylle ut papirer.

Ferden gikk til Frode Hermansen Generalagentur, et selskap som var grunnlaget for det som siden er blitt Altia Norge. Broens vei var fra Frode Hermansen til VinCompagniet som var den direkte oppfølgeren, deretter Bibendum og til slutt Best Buys.

- Altia ble også veldig byråkratisk til slutt. Jeg passer nok best i mindre selskaper hvor det er fokus på å finne gode produkter. Derfor var det en fin avslutning å få jobbe i Best Buys på slutten.

Tradisjon og innovasjon
- Det var vel undertegnede som karakteriserte Bibendum en gang, da du hadde ansvaret for vinene der, for et litt kjedelig og gammeldags selskap. Noen kommentar?

- Jeg er stolt av å ha vært en som har båret tradisjonsrike viner frem i en tid hvor alt bare dreide seg om nye områder, nye druer og nye viner. Bare se, nå begynner Bordeaux å komme tilbake igjen og ikke minst er jeg stolt over å ha ”oppdaget” libanesiske Château Musar og fått den inn i det norske markedet lenge før den ble en slager i utlandet. I dag er den jo også blitt en kultvin alle vininteresserte i Norge skal ha noen flasker av. Nytt er veldig bra, jeg har funnet mange nye og moderne viner for det norske markedet fra Europa og fra Den Nye Verden, men noen ganger må noen holde på tradisjonen samtidig. Det går an å ha to tanker i hodet på en gang.

- Gir du deg helt nå?

- Nei, ikke helt. Jeg skal fortsatt hjelpe litt til på prosjektbasis om det er behov for det. Jeg kan jo fortsatt finne en vin eller flere, smiler Hugo Broen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.