Gassmarkedet har endret seg dramatisk de siste årene, både som følge av finanskrisen, som ga lavere etterspørsel i europeisk industri, og av skifergassrevolusjonen i USA.

For norske statsinntekter får samtidig gassen en viktigere og viktigere rolle, fordi oljeproduksjonen faller og gassproduksjonen ennå stiger. Den samlede produksjonen er ventet å falle.

- Jeg tror gassprisene styrker seg litt fra dagens nivå, men ikke i takt med oljeprisen, og ikke i så stor grad som Finansdepartementet legger til grunn. Jeg tror ikke de har lagt inn lave nok priser, sier Thina Saltvedt, på et pressemøte om skifergass.

Kobler av fra oljeprisen
Finansdepartementet regner med en økning på 26 prosent i prisene, som betyr en økning i inntektene på 49,2 milliarder kroner. Med flate priser gir volumøkningene en inntektsøkning på 5,16 milliarder kroner, og med en mer moderat økning i pris, på eksempelvis 13 prosent er det en inntektsøkning på 27,2 milliarder kroner, viser Saltvedts utregninger.

Hittil har gass vært handlet på langsiktige kontrakter der prisen er knyttet til oljemarkedet. Den siste tiden har større volumer blitt handlet på spotmarkedet som ligger under i pris.

- Dette vil presse frem en endring i markedet. Jeg tror det kommer en mer markedsbasert prissetting basert på tilbud og etterspørsel. Jeg ville i alle fall ikke kjøpt gass på langsiktige kontrakter nå, når man ser at sportmarkedet er gjennomgående billigere, sier hun.

Går over til gass
Også oppblomstringen av LNG-anlegg bidrar til endringene i markedet. Mens gasseksport tidligere har begrenset seg til der rørledningene går, gjør transporten av LNG på skip at gassmarkedet - og prisen - blir global.

Saltvedt mener kombinasjonen av skifergassens raske inntog i markedet og LNG har effekt både på prisen og på etterspørselen: Prisene vil ikke nå gamle høyder, men når prisen faller, volumene øker og gassen blir mer tilgjengelig, vil også forbruket øke, og åpne for store volumer for eksportland som Norge og Russland.

- Jeg har også sett på EUs løfter om kutt i CO2-utslippene innen 2020. Hvis man kutter CO2 gjennom å skifte fra kull til gass, vil det føre til en stor økning i importbehovet, og importbehovet er allerede stort, sier Saltvedt.

Norge kan vinne volumer
Russland har enorme gassreserver. Men på kort sikt er ikke Russland i stand til å øke eksporten mye, på grunn av manglende og utsatte investeringer.

- Det gir jo en mulighet for Norge, sier Saltvedt.

Den lave gassprisen har allerede hatt stanseffekt på de dyreste gassutbyggingene, og særlig LNG-prosjektene som skulle levere gass til et energitørst USA. Statoil skal ta kommersiell beslutning om fase to av Snøhvitutbyggingen i desember. Russiske Gazprom har måttet utsette prestisjeprosjektet Shtokman på ubestemt tid, og i østsibir ligger flere planer på is. I tillegg til dyre utbyggingskostnader sliter selskapene med uforutsigbar politikk.

- Det er særlig der at russiske selskaper sliter med lønnsomheten. Skattetrykket er en del av problemet, men så avhengige som Russland er av de inntektene, har jeg lite tro på at skattene blir senket, og da kommer heller ikke investeringene i gang, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.