I Nasjonalbudsjettet 2014 legges det til grunn en oljepris på 635 kroner per fat i 2013 og 600 kroner per fat i 2014, målt i faste 2014-priser. Dette er en kraftig oppjustering av forventningene som lå inne for 2014 i fjorårets statsbudsjett, men lavere enn fasiten for 2012.

For årene deretter er det lagt til grunn 535 kroner per fat, i tråd med de langsiktige prisanslagene i Perspektivmeldingen 2013. Gassprisen følger et liknende forløp, heter det i Finansdepartementets pressemelding.

Oljeprisen endte på 112 dollar fatet eller 650 kroner i 2012, mens man la inn 625 kroner som antagelse for 2013. I revidert nasjonalbusjett i mai regnet departementet med 649 kroner for 2013.

Svingende marked
Hittil i år har oljeprisen svingt mye, skriver departementet.
Først førte økt usikkerhet om fremtidig utvikling i internasjonal økonomi og en tilspissing av konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea til at oljeprisen falt markert fra februar til april.

Etter dette bidro først konflikten i Egypt og deretter tiltakende uro om situasjonen i Syria til at oljeprisen tok seg opp igjen. I begynnelsen av oktober var oljeprisen rundt 110 dollar per fat, tilsvarende rundt 650 kroner. Dette er om lag på linje med gjennomsnittlig oljepris hittil i år.

Usikkerheten er ikke noe mindre i tiden fremover. Forwardkurven peker ned, men analytikerne er rykende uenige om følgene av både skiferrevolusjonen i USA, lave gasspriser og konflikter i Midtøsten.

Mange brikker
- Det er stor usikkerhet om utviklingen i oljemarkedet framover, både på etterspørsels- og tilbudssiden, skriver departementet, og fortsetter:

Den økonomiske veksten i Kina og andre framvoksende økonomier har avtatt, og utsiktene framover er svakere. Et tilbakeslag i framvoksende økonomier vil kunne ha betydelige konsekvenser for oljeprisen. På tilbudssiden er det særlig stor usikkerhet om situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. Det er også betydelig oppmerksomhet om hva produksjon av ukonvensjonell olje og gass vil bety for oljemarkedet på lengre sikt. Fram til nå har produksjonen av skifergass og skiferolje hatt vesentlige følger for energiforsyningen først og fremst i USA, men det er påvist store forekomster av ressurser også i mange andre land. Det er foreløpig usikkerhet om hvor mye av disse som det ut fra miljømessige og økonomiske hensyn vil være forsvarlig å utvinne.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.