– Det er deilig å kunne skjære alle over én kam.

Hotellutvikler Anders Buchardt (45) smiler lurt til forsamlingen på årets hotellmarkedsdag i regi av DNB i Oslo.

– Men jeg mener dagens hoteller ofte er upersonlige, uinteressante og miljøbelastende – med middelmådig service og mat og uengasjerte ansatte. Resultatet er dårlig belegg, lave priser og dermed dårlig lønnsomhet.

Tråkker på egne tær

– Det er viktig at du får frem konteksten dette ble sagt i, sier Anders Buchardt etter konferansen og gir uttrykk for frykt for hva overskriften i DN kan bli.

– Skal du få frem et budskap, kan du ikke moderere deg altfor mye. Hensikten var å provosere og forhåpentlig dermed åpne noen øyne og motivere til nytenking og forbedring. Skal vi få til forbedring, må det males med litt bred pensel, mener han.

– Du og din far har selv bygget 20 hoteller i løpet av snart 40 år. Hvilke av disse er verst?

– Du, det vil jeg ikke si noe om her. Men ja, og jeg tråkker på noen tær – inkludert mine egne. Men fremtidens hotell handler om å skape særpreg, en tydelig identitet, engasjere gjester og ansatte, friste, rendyrke, involvere lokale krefter innen mat og opplevelser og virkelig klare å begeistre gjestene med gode historier. I dag er vi altfor generelle, gjennomsnittlige og utydelige.

Nyåpnede Hotel Amerikalinjen i Oslo trekkes av Anders Buchardt frem blant unntakene.
Nyåpnede Hotel Amerikalinjen i Oslo trekkes av Anders Buchardt frem blant unntakene. (Foto: DN)

Finnes unntak

Anders Buchardt sier det finnes en del unntak.

– Som mange av de unike og personlige hotellene med masse særpreg som er med i kjeden De Historiske.

– Som er bygget for mange, mange år siden?

– Ja, nettopp det er en interessant observasjon. Spørsmålet er jo hvordan vi kan klare å løfte dagens hoteller til å bli fremtidens vinnere. Og så synes jeg nye Amerikalinjen på Jernbanetorget i Oslo i regi av Nordic Choice er et eksempel på at det går an å løfte listen betraktelig, sier han, og trekker frem Stig Fisches Støtvig Hotell på Larkollen utenfor Oslo som et annet eksempel.

– Og så må jeg få trekke frem to av våre. Mjøstårnet i Brumunddal er verdens høyeste trebygg med blant annet et hotell med 72 rom. Det er annerledes, med en tydelig profil som skaper nysgjerrighet. Det er ikke billigst, det serverer ikke den beste maten eller har den beste beliggenheten, men det har noen av disse stasfaktorene ved seg. Og så har du Fyri Hemsedal, som vi åpner i desember, med et særpreg og en atmosfære som gjør det helt unikt i nordisk sammenheng. Det blir rett og slett helt uimotståelig, mener Buchardt.

– Poenget mitt er at det ikke holder å bare fortsette slik vi alltid har gjort det. Da er det noen andre som tar deg igjen og løper fra deg, sier han før han avslutter:

– Og nå er det vel bare å grue seg til artikkelen?

Kjenner seg ikke igjen

– Anders Buchardt sier jo dette for å provosere. Samtidig er jeg selvfølgelig enig med ham i at et hotell som er uinteressant også er kjedelig å besøke, sier Svein Arild Steen-Mevold, direktør for de norske hotellene i Scandic-kjeden.

– Dere klarer å skape begeistring?

– Jeg reiser mye selv og mener blant annet den norske hotellfrokosten er blant verdens beste. Samtidig bygger vi i Norge hotellene mer rasjonelt enn emosjonelt. Men om du ikke blir begeistret når du for eksempel kommer til Hotel Norge i Bergen, ja da er du enten blasert eller har et hjerte av stein. Jeg inviterer mer enn gjerne Anders Buchardt dit, sier Steen-Mevold.

Torgeir Silseth er toppsjef i Nordic Choice-kjeden.

– Mange av våre hoteller er faktisk utviklet og eid av far og sønn Buchardt, sier han.

– Og jeg oppfattet vel, som mange andre, dette som et forsøk på å fange salens oppmerksomhet snarere enn en analyse av norske hoteller. Vi er i alle fall stolte av våre 205 hoteller i ulike former og fasonger som absolutt ikke oppfattes som uinteressante og som har helt fantastiske ansatte, sier Silseth.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.