Med ti prosent flere utenlandske gjestedøgn, ble fjoråret nok et rekordår for reiselivsindustrien i Norge.

Men volum er en sak; lønnsomhet en annen. Fortsatt er lønnsomheten i reiselivet svak. Ett av fire hoteller går med underskudd.

Norge må tørre å satse på de turistene som bidrar til bærekraft og størst verdiskaping, mener reiselivsdirektør Bente Bratland Holm og frykter islandske tilstander.

–Innovasjon Norge og Visit Norway skal være tydelige og relevante for reiselivet, og da må vi legge noen føringer på retningen vi ønsker å gå, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm.
–Innovasjon Norge og Visit Norway skal være tydelige og relevante for reiselivet, og da må vi legge noen føringer på retningen vi ønsker å gå, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm. (Foto: Mikaela Berg)

Sist uke presenterte reiselivsdirektøren i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, en ny handlingsplan der lønnsomhet blir viktigere enn noen gang. 

– Hvorfor en slik handlingsplan?

– Innovasjon Norge og Visit Norway skal være tydelige og relevante for reiselivet, og da må vi legge noen føringer på retningen vi ønsker å gå. Det kom jo også en stortingsmelding om reiselivet for noen uker siden, og vi må så raskt som mulig svare på hvordan vi operasjonalisere dette.

– Hva er hovedpunktene i planen?

– Dette er foreløpig kun en skisse, men vi foretar noen strategiske valg. Blant annet har Visit Norway i en årrekke konsentrert seg om ferie- og fritidssegmentet. Nå skal vi også jobbe med markedsføring inn mot kongressmarkeder og med kultur- og idrettsarrangementer. Kultur skal bli en integrert del av både produktutvikling og markedsføring. Samtidig skal vi bli det beste landet i verden for naturbasert reiseliv. Bærekraft skal ligge i bunnen av alt vi gjør og vi skal i større grad samle alle fagområder og bransjer som utgjør det samlede norske reiselivsproduktet. Vi skal også bli langt flinkere til å måle effekten av kampanjer og tiltak underveis og ikke bare i ettertid og knytter til oss mange eksterne leverandører utenfra for å få dette til.

– Du mener også vi må tørre å si nei til visse typer turister som bidrar med liten verdiskaping og dårlig bærekraft. Tenker du da på tyske bobilturister?

– Nei, absolutt ikke. Tyskerne oppholder seg her lenge, så de er blant de bærekraftige turistene. Hvordan vi konkret skal gjøre dette, og hvilke segmenter vi ikke skal satse på, er noe vi ikke har løsningen på foreløpig. Men se på Kina der turistveksten også til Norge fortsetter. Det er kanskje på tide å spørre oss om den typen kinesiske gjester vi har i dag også er den typen vi vil ha i fremtiden.

Antallet utenlandske ankomster til Island økte i fjor med 40 prosent. Siden 2010 er antallet ankomster blitt nær firedoblet, fra under 500.000 til nær 1,8 millioner i 2016. Og antallet hotellgjestedøgn på hotellene økte i fjor med tett oppunder 30 prosent.

– I 2016 var det 1,3 milliarder turister i verden. Antallet øker med 50 millioner i året. Island opplever nå så stor turistvekst at det er blitt et kjempeproblem. Kan vi også komme dit?

–Det som skjer på Island er noe vi snakker mye om i reiselivet. Vi må for all del sørge for at vi ikke kommer dit at vi, som en av de mest kjente naturbaserte destinasjonen i verden, får ødelagt våre naturgitte fortrinn på grunn av slitasje eller disharmoni mellom de som bor her og turistene. Da blir reiseliv et problem og ikke en berikelse. 

– Også 2017 ser ut til å by på ny turistrekord?

– Ja, i første halvår er det solgt 26 prosent flere flybilletter til Norge enn i fjor, så alt tyder på at vi får en vekst som er minst like sterk som i fjor. Og alt tyder på at den sterke internasjonale turistveksten vil fortsette i årene som kommer. Derfor må vi også tenke gjennom hvilke utfordringer vi vil få dersom alle faktisk kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Læreren som henter skoletrøtte hjemme
Øivind Bache (66) slet selv med skolegangen. Som bilfaglærer har han selv kjørt hjem til studentene for å hente elever som står i fare for å droppe ut tilbake til skolebenken. 13 av 14 elever fullførte fagbrevet.
03:25
Publisert: