900 meter over havet på Beitostølen i Valdres har de høye maitemperaturene tatt knekken på det aller meste av snøen. Atle Hovi, administrerende direktør i Beito Resort-konsernet, ser bare noen få flekker her og der når han ser ut av vinduet fra kontoret på Radisson Blu-hotellet.

«Det ene tar det andre»

I likhet med de fleste vinterdestinasjonene i Sør-Norge, har også Beitostølen hatt en fantastisk vinter takket være store snømengder. Hva det betyr i kroner og øre vil først komme frem når 2018-regnskapet foreligger neste år.

Men også regnskapet for 2017 viser tall som varmer.

– Det er kjempeartig at det går veien. Det er liksom som om det ene tar det andre; når vi tjener penger får vi også råd til å investere stadig mer i produktet, og da kommer det enda flere gjester, sier han.

Og veksten i fjor kom særlig utenom skisesongen; i perioden fra juni til september.

– Da økte vi med hele 23 prosent. Det er tydeligvis en sterk trend i retning av å oppsøke fjellet. Og med så mange turmuligheter herfra; alt fra Besseggen til Bitihorn og Rasletinden 2105 meter over havet, oppleves Beitostølen som en stadig mer attraktiv destinasjon, sier Hovi.

Atle (bildet) og broren Bjørnar Hovi eier Beito Resort som omfatter både hotelldrift, alpinanlegg, hytter, leiligheter og forretningslokaler på Beitostølen i Øystre Slidre i Valdres.
Atle (bildet) og broren Bjørnar Hovi eier Beito Resort som omfatter både hotelldrift, alpinanlegg, hytter, leiligheter og forretningslokaler på Beitostølen i Øystre Slidre i Valdres. (Foto: Robert S. Eik)

Ikke tid til å bruke pengene

Det er nå ni år siden Beitostølen stengte ned det meste av reiselivstilbudet i sommersesongen for siste gang.

– Det er satsingen på helårstrafikk som er nøkkelen til suksessen. Som helårsdestinasjon får vi ikke minst kontinuitet blant våre ansatte. Før 2009 mistet vi gjerne 30–40 ansatte hvert år på grunn av sommerlukkingen. Vi har regnet litt på det og anslår at det koster minst 30.000 å lære opp hver nyansatte. Da blir det fort en millionkostnad bare der, sier han.

– Men regnskapet viser press på driftsmarginen fra 2016 til i fjor; fra 12,4 til 11,5 prosent?

– Det handler primært om noen ekstrakostnader knyttet til at vi kjøpte Gjestegården i sentrum ved årsskiftet 2016/2017. Og at vi bruker ganske mye penger til å oppgradere produktene våre.

– Og for første gang tar dere to eiere et pent utbytte på en million hver mot bare 76.000 kroner i fjor?

– Ja, men det er ikke til personlig forbruk. Jeg jobber så mye at jeg ikke har tid til å bruke særlig med penger. Utbyttet er mest for å betale formuesskatt og slike ting. For med bedre resultater kombinert med nedbetaling av lån, stiger formuen, sier Hovi.

Bokført egenkapital i konsernet steg fra 14 til vel 20 millioner kroner i fjor, men betydelige merverdier i eiendommer og tomter gjør at Hovi for et par år siden anslo at verdijustert egenkapital i konsernet trolig ligger på minst 200 millioner kroner. (Vilkår)

Her blir millioner av kroner til støv
Disse sedlene går ut på dato 30. mai. I kjelleren hos Norges Bank kvernes de gamle sedlene opp til støv.
00:54 Min
Publisert: