Oppdatert klokken 20.22 med kommentarer til resultatutviklingen fra Hurtigrutens finansdirektør Torleif Ernstsen.

Hurtigruten tapte 32,5 millioner euro – tilsvarende 342 millioner kroner – før skatt i andre kvartal 2020. Det kom frem i en børsmelding torsdag ettermiddag. Hurtigruten er et privateid selskap, men har obligasjonslån som er notert på Oslo Børs.

Selskapets driftsinntekter endte på 31,4 millioner euro (330 millioner kroner) i kvartalet, ned fra 1,5 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.

For første halvår i år er underskuddet før skatt på 60 millioner euro (631 millioner kroner), mot et overskudd på 349 millioner kroner i samme periode i fjor. Ifølge selskapets kvartalsrapport var egenkapitalen på minus 18 millioner euro (190 millioner kroner) ved utgangen av juni.

«Svært krevende»

Hurtigrutens ledelse har ikke vært tilgjengelig for intervju ved fremleggelse av tallene, men kommunikasjonsavdelingen formidler generelle kommentarer fra finansdirektør Torleif Ernstsen via e-post.

Finansdirektør Torleif Ernstsen i Hurtigruten. ---
Finansdirektør Torleif Ernstsen i Hurtigruten. --- (Foto: LinkedIn)

– Å drive innen reiseliv i en global pandemi er svært krevende. Reiserestriksjonene strammes til i Norge og alle de viktigste markedene våre. De endres raskere enn før, stadig flere land blir røde og for mange føles reiser langt unna akkurat nå, sier Ernstsen.

Selv om inntektene er sterkt redusert som følge av pandemien, mener Hurtigruten at bestillingene frem i tid er bedre enn fryktet.

– Hurtigruten er i en langt bedre posisjon enn de fleste andre cruiserederier, sier Ernstsen.

Han viser til at de fleste bestillingene kommer fra kunder i Nord-Europa.

– Vi så at bookingtallene for 2021 utviklet seg som forventet gjennom andre kvartal. Etterspørselen for 2021 er svært god både for rutetrafikken Bergen–Kirkenes og ekspedisjonscruise fra andre kvartal og utover. Vi ser heller ingen effekt av hendelsen på MS «Roald Amundsen» i tallene, sier Ernstsen.

Smitteskandalen på «Roald Amundsen» skjedde sent i juli, altså etter utgangen av andre kvartal.

Største eier i Hurtigruten er oppkjøpsfondet TDR Capital, og oppkjøpsbransjen er spesielt opptatt av å rapportere driftsresultat før avskrivninger og skatt (ebitda). Det endte på 11 millioner euro (115 millioner kroner) i kvartalet, mot 375 millioner kroner i fjor.

Konsernsjef Daniel Skjeldam gir ikke intervjuer om kvartalstallene torsdag, men holder en telefonkonferanse for investorer fredag klokken 14.

Advarer om mulige rutekutt

Hurtigruten har i en fersk oppdatering til myndighetene ikke lagt skjul på de økonomiske utfordringene selskapet står i.

I en statusoppdatering og 14 siders presentasjon til Samferdselsdepartementet datert 17. august 2020, som DN har fått innsyn i, skriver Hurtigruten: «Vi er avhengig av at kunder ikke kansellerer reiser for 2021». Videre at det er «ikke økonomisk forsvarlig med dagens reiserestriksjoner å øke produksjonen».

For tre uker siden sendte Hurtigruten en dramatisk børsmelding om at alle seilaser med ekspedisjonsskip er midlertidig avlyst. Det var ikke noe informasjon om når seilingene starter igjen. På kort sikt rammet det bare fem millioner euro (53 millioner kroner) i omsetning og én million euro i resultatbidrag for to måneder, ifølge selskapet den gang.

I disse dager skulle Hurtigruten ha satset for fullt på salg av ekspedisjoner i 2021. Selv om det ligger reiser for salg i utlandet fra november 2020, er det ikke bestemt når ekspedisjonsskipene kommer i drift igjen. I tillegg kommer usikkerhet om karanteneregler neste år.

Hurtigruten-sjef Daniel Skjeldam leder set selskap sterkt preget av koronakrisen. Her fra hovedkontoret i Oslo – før krisen inntraff.
Hurtigruten-sjef Daniel Skjeldam leder set selskap sterkt preget av koronakrisen. Her fra hovedkontoret i Oslo – før krisen inntraff. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Om vinterens seilinger i Antarktis med «Roald Amundsen» og «Fridtjof Nansen» blir avlyst – eller andre seilinger rammes – kan et milliardbeløp i omsetning fort gå tapt.

Kontanter under press

I Hurtigrutens siste regnskap ved utgangen av mars i år var den bokførte egenkapitalen på 15 millioner euro – nær 160 millioner kroner med dagens kurs – og egenkapitalgraden var på én prosent av totale eiendeler etter store investeringer i nye og oppgraderte skip. På den tiden hadde skipene vært parkert i noen uker, og mye av krisen har rammet senere. Hurtigruten har hatt et underskudd på rundt 100 millioner kroner i måneden – selv om en stor del av kostnadene er borte.

Hurtigruten har ikke lånevilkår knyttet til egenkapital, men har krav om likvide midler på minimum 25 millioner euro (263 millioner kroner).

I midten av mai hadde selskapet rundt 100 millioner euro (1,1 milliarder kroner) i kontanter, og da var alle kredittlinjer utnyttet fullt ut. 11. juni i år ble det hentet ytterligere 1,1 milliarder kroner i ny gjeldsfinansiering til 11 prosent rente. Lånet kan innfris om ett år. Samlet var kontantbeholdningen før sommeren i størrelsesorden to milliarder kroner. Ved utgangen av juni var det 174 millioner euro (1,8 milliarder kroner).

Ernstsen sier om den likvide situasjonen:

– Hurtigruten har en solid likviditet og per 30. juli hadde Hurtigruten 195 millioner euro i likvider. Vi har sikret likviditeten ut 2021 med dagens aktivitetsmønster, og tatt omfattende grep for å redusere kostnadene. Vi er i en meget komfortabel likviditetsposisjon slik verden ser ut nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.