– Vi visste ikke helt om vi skulle le eller gråte da vi fikk vedtaket, sier Gunvor Ljosland.
– Vi valgte å le.
Hun er daglig leder for Ljosland Skisenter i Åseral i Agder. Selskapet hadde søkt om 180.500 kroner fra regjeringens krisepakke på 250 millioner kroner til vedlikehold av skiheisanlegg.
Ljosland fikk tilsagn om 1011 kroner – eller drøye 0,5 prosent av omsøkt beløp.
– Ført bak lyset
Tyin Filefjell er inngangsporten til Jotunheimen fra sør, midt mellom Øst- og Vestlandet.
Daglig leder Morten Odden søkte om 326.000 kroner fra vedlikeholdsordningen.
– For snaut to uker siden kom svaret fra Innovasjon Norge. Vi får kun vel 25.000 – uten noen som helst begrunnelse. Jeg takket umiddelbart nei til pengene. Det stilles jo svært strenge krav med revisorgodkjenning og greier. Det vil koste oss mer enn støtten vi kunne få, sier han.
– Bransjen var forespeilet en kompensasjon som skulle dekke våre lovpålagte vedlikeholdskostnader. Når vi etter behandling får under ti prosent kompensert, så er vi blitt ført bak lyset. Kriteriene må justeres. Det er laget så mange unntak og vilkår som åpenbart praktiseres med den konsekvens at man nesten ikke får noen kompensasjon. Det er virkelig provoserende. Det må være noe riv ruskende galt her, mener han.
Innovasjon Norge mottok 82 søknader og har innvilget tilskudd på vel ti millioner kroner til vedlikehold av skiheiser og vel seks millioner til tivoli og fornøyelsesparker. Samlet sum er altså 16 millioner kroner av rammen på 250 millioner kroner.
Statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en epost til DN at rammen på 250 millioner kroner var basert på innspill fra bransjen og at det nå viser seg at behovet er langt mindre.
– Det forventes dermed en total utbetaling på 16 – 20 mill. kroner fra Innovasjon Norge. (...) Utnyttelsen av rammen er blitt lav fordi lovpålagte vedlikeholdskostnader har vist seg å være langt lavere enn først antatt, og fordi mange søkere mistet en langt mindre del av sesongomsetningen sin enn først antatt, skriver hun og mener ordningen har truffet riktig.
Nå går resten av pengene tilbake til statskassen.
– Betingelsene som er gale
Camilla Sylling Clausen, som er generalsekretær i Alpinanleggenes Landsforening, var i sommer strålende fornøyd da hun kunne presentere støtteordningen for alpinanleggene.
– Vi var veldig takknemlige. Men nå ser vi at det er noe veldig feil med betingelsene for ordningen. Det er ikke riktig at behovet er langt lavere enn vi meldte inn; det er kriteriene som gjør at utbetalingene blir så lave. Vi har hele tiden ment at det måtte kunne søkes om kompensasjon for anleggenes samlede nødvendige vedlikeholdskostnader og ikke bare lovpålagte. Hadde bransjen fått kompensert dette, ville bildet vært et helt annet, sier hun.
– Når kun 82 av over 200 alpinanlegg har søkt, sier det mye om hvor trangt nåløyet er. Når vi nå ser at kun en marginal del av rammen på 250 millioner kroner blir benyttet, må vi kunne si at ordningen er feilslått, sier hun.
Odd Stensrud er administrerende direktør i Alpinco, selskapet som blant annet eier alpinanleggene i Kvitfjell og Hafjell. Også han var fornøyd med krisepakken i sommer. Det er han ikke lenger.
– Kriteriene er så innsnevret og byråkratiske at det sterkt begrenser hvem som kan søke på ordningen. Ordningen kan bare karakteriseres som et mageplask og ren skivebom. Regjeringen har lovet midlene, men det er faktisk helt umulig å få dem ut. Regjeringen var tydelig på at vår bransje var veldig utsatt og derfor trengte øremerkede midler. Hvis regjeringens strategi har vært å lage en komplisert ordning for å kunne trekke tilbake pengene i etterkant, da er jo det hele kun et spill for galleriet, mener Stensrud.
Takker nei
Ingen alpinanlegg har fått noe i nærheten av det de har søkt om. Skistar, som eier anleggene i Hemsedal og Trysil, ligger på topp med en tildeling på 22 prosent av omsøkt beløp. Hafjell og Kvitfjell har fått tilsagn om 16 prosent, Nesbyen skisenter ti prosent og Kongsberg åtte prosent.
Og altså Gunvor Ljosland på Ljosland Skisenter som kan få vel 0,5 prosent.
– Vi kommer ikke til å ta imot tilskuddet. Det vil koste oss mye mer enn 1011 kroner å få regnskapsføreren til å dokumentere alle tallene som kreves. Men det er jo veldig synd at denne ordningen er blitt slik. Alpinbransjen er svært viktig for reiselivet i Norge. Vi hadde som resten av bransjen et kraftig inntektstap på grunn av korona. Vi snakker om en hel næring som blør. Og behovet for støtte til vedlikehold foran kommende sesong er utvilsomt kjempestort, mener hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.