Da koronapandemien for alvor begynte å herje verden over, ble en rekke ferieplaner avlyst over natten. Den 14. mars frarådet Utenriksdepartementet alle reiser som ikke var strengt nødvendige til alle land. Samtidig oppsto det usikkerhet rundt hvem som hadde ansvaret for å dekke de tapene som oppsto som følge av kansellerte reiser.

Nå har en rekke saker som omhandler koronakansellerte pakkereiser blitt tatt opp i Pakkereisenemnda – en klagenemnd underlagt den nøytrale organisasjonen Norsk Reiselivsforum.

DN har gjennomgått en rekke av avgjørelsene til Pakkereisenemnda, som viser en tydelig trend for hvilke tilfeller som ender med refusjon, og hvilke som ikke gjør det. Trikset er å ha is i magen, forteller nemndleder.

Reiseråd avgjør

Nemnden har en rådgivende funksjon, og består av en nøytral juridisk leder, samt representanter for både tjenesteytere og passasjerinteresser.

Leder i Pakkereisenemnda er tingrettsdommer Cathrine Hrasky. Hun forteller at hvorvidt man som forbruker har krav på pengene tilbake når en reise blir kansellert i forbindelse med koronapandemien, henger sammen med hvilke reiseråd som til enhver tid er gjeldende fra myndighetene i Norge og landet man skal reise til.

Tingrettsdommer Cathrine Hrasky.
Tingrettsdommer Cathrine Hrasky. (Foto: Privat)

– Ett av spørsmålene vi tar stilling til er når force majeure inntrer. Praksisen i reisebyråene generelt, og i forsikringsbransjen, er at dette er når Utenriksdepartementet kommer med sine reiseråd.

Fikk medhold

Et eksempel på dette er en av avgjørelsene, der klageren hadde bestilt en pakkereise til Zimbabwe og Botswana for tre personer til 65.947 kroner. Reisen skulle finne sted i april i år, men ble kansellert 17. mars som følge av at myndigheten i Botswana stengte grensene for innreise fra høyrisikoland for koronasmitte, deriblant Norge. Her var det pakkereisearrangøren som kansellerte reisen.

Klageren forsøkte først å få beløpet reisen kostet dekket gjennom forsikringsselskapet, uten hell. Reisearrangøren på sin side tilbød klageren å velge mellom to alternativer:

  • Å avvikle reisen på et senere tidspunkt innen 12 måneder.
  • Å refundere beløpet arrangøren selv greide å få refundert fra underleverandører, samt mellomlegget arrangøren selv tok for å sette sammen pakkereisen. Dette tilsvarte totalt 11.515 kroner.

Klageren var ikke fornøyd med alternativene, og krevde å få hele summen tilbakebetalt. Dette mente Pakkereisenemnda at klageren hadde krav på, og ga derfor klageren medhold.

Fikk ikke erstatning

En annen avgjørelse – der klageren ikke fikk medhold – er også et eksempel på dette.

Klageren hadde bestilt en pakkereise for to personer til Tenerife fra 8. mars til 22. mars. Klageren avbestilte imidlertid dagen før avreise, altså 7. mars, som følge av utviklingen i koronasituasjonen.

I dette tilfellet fikk klageren ikke medhold, selv om det i ettertid ble klart at reisen ville blitt avbrutt underveis, som følge av reiserådene som kom 14. mars. Her pekte Pakkereisenemnda på at reiserådene ikke frarådet reiser da reisen ble bestilt, og viste til at vurderingen av avbestillingen ikke kunne bero på «klagers subjektive vurdering av når avbestillingen kunne skje.»

– Som et utgangspunkt får man adgang til å få refundert sine utgifter etter at UD kom med sine reiseråd 14. mars, sier Hrasky, og legger til:

– De som har avventet litt, og hatt litt is i magen, har større sjanse til å få tilbake pengene enn de som var tidlig ute. Det er jo litt fair, for reisearrangørene skal jo ikke ta regningen for alle til enhver tid.

Hun understreker også at det er mange momenter som tas med i hver enkelt vurdering:

– Det kan handle om situasjonen i det enkelte landet, eller det kan være knyttet til hvem som reiser. Noen er jo mer utsatt enn andre. De som hadde pasientkontakt for eksempel fikk jo et reiseforbud. Hvilken betydning har det? Det er sånne type problemstillinger vi må forholde oss til.

Voldsom økning i saker

Pakkereisenemnda er underlagt Norsk Reiselivsforum, som også har ansvaret for saker som går til Transportklagenemnda.

Daglig leder Cecilie Asak Oftedahl forteller at det har vært mer å gjøre i forbindelse med koronapandemien.

– Ja, Norsk Reiselivsforum har både Transportklagenemnda og Pakkereisenemnda, så totalen har medført mer arbeid, i og met at vi jobber med reiseklager. Det er helt naturlig at det påvirker vårt arbeid, sier hun.

Daglig leder Cecilie Asak Oftedahl i Norsk Reiselivsforum.
Daglig leder Cecilie Asak Oftedahl i Norsk Reiselivsforum. (Foto: Privat)

En oversikt over innkomne saker til de to nemndene viser at det siden mars i år har kommet inn 196 saker til de to nemndene, godt over dobbelt så mange sammenlignet med samme periode i fjor, da det kom inn 77 saker. av disse er 155 saker koronarelaterte.

– Kommer dere til å måtte bruke mer ressurser enn vanlig for å få ferdigstilt alle sakene?

– Det er noe vi må vurdere til høsten, hvordan vi gjør det. Vi har et krav om at saken skal behandles innen 90 dager, etter at den er ferdig opplyst. Det har vi klart frem til nå, så må vi gjøre en vurdering, men det er litt tidlig å uttale seg om nå.

Nemndleder Hrasky forteller at nemnden har måttet ta stilling til en rekke nye problemstillinger, og at det fremdeles gjenstår mange saker som skal behandles.

– Det er ingen som vinner på denne situasjonen, så det gjelder å finne en løsning som ivaretar begge parters interesser så godt som mulig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.